Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Galinsoga parviflora peruskjellfrø

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Peruskjellfrø Galinsoga parviflora kommer fra vestlige Sør-Amerika eller fra Mellom-Amerika. Arten er ettårig med meget stor frøproduksjon. Fruktene spres ved at de henger fast ved folk, dyr og transportmidler. Den forekommer bare på skrotemark i vid betydning.

Peruskjellfrø kom først inn med ballastjord fra 1880 og ble funnet fem steder på Sørlandet i AA Risør 1913-1920 og Grimstad ca. 1900 og VA Kristiansand (to steder) 1880-1917 og Mandal 1882. Mellom 1920 og 1940 ble arten ikke funnet i Norge. Deretter dukket den opp ved Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1940 og også et sted i Øf Fredrikstad samme år. Deretter er det nokså jamt med funn, men funnene er en blanding av forekomster som høyst sannsynlig skyldes innførsel med gartnerivarer (forekommer i gartnerier, f.eks. Dømmesmoen i AA Grimstad, og i plantninger, blomsterbed og grønnsakåkrer) og forekomster i de fire gamle ballastbyene og omegnen. Mye tyder på at arten har hatt en kryptisk eksistens i disse byene fra ballastperioden, enten som svært fåtallig eller som frøbank, slik at den ikke er blitt registrert mellom 1920 og 1950. Arten er nå etablert i Oslofjord-området i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud og Vestfold, og på Agderkysten.

Arten kom til å begynne med inn med ballastjord og senere som forurensning med gartnerivarer (planter, jord, redskaper og maskiner). Frøspredning skjer ved hjelp av vind, dyr og vann, og dessuten med menneskelige aktiviteter slik som forflytning av jord eller planter og med transportmidler.

Invasjonspotensialet er moderat, med moderat lang median levetid og moderat ekspansjonshastighet (200-280 m/år).

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten i norsk natur; den forekommer så langt bare på skrotemark i vid betydning. Den er imidlertid kjent som et plagsomt åkerugras i eksempelvis Nord-Amerika og Kina, og studier har vist at den kan redusere avlinger betraktelig (se Invasive Species Compendium). Den kan også overføre sykdommer og skadedyr, men dette er ikke påvist hos oss. Den har sterk økning i funnfrekvens, men ingen påvisbar negativ økologisk effekt (bortsett fra at den er ganske stygg).

Konklusjon

Peruskjellfrø vurderes til låg økologisk risiko i norsk natur. Dette skyldes et moderat invasjonspotensial. Foreløpig er ikke arten kjent med negative økologiske effekter hos oss. Den er imidlertid listet som "invasive" og et problematisk åkerugress i store deler av verden, se Warwick & Sweet (1983) og Invasive Species Compendium. Ved vurderingen i 2012 ble arten vurdert til potensielt høg risiko. Nedgraderingen skyldes endret beregningsmåte for invasjonspotensialet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er godt over 200 forekomster registrert av arten, hvorav over 100 er funnet i perioden 2001-2016. Selv om arten er ettårig og flere av forekomstene har vært kortlevde, kvalifiserer dette for rødlistas VU-kategori etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
238
Nedre kvartil
205
Øvre kvartil
278

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Trolig begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 100 3 5 10 300 500 1000
Utbredelsesområde (km2) 190000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Arten er ettårig og har neppe stabile forekomster i Tr og ST. Nåværende utbredelse mer enn halveres i sammenlignet med det kumulative. Det er imidlertid nokså mange funn den siste perioden sammenlignet med tidligere, og arten er i en jevnt økning så vidt vi kan bedømme ut fra dataene. Det antas at arten trolig også finnes i Telemark i dag, og den vil i framtiden kunne dukke opp også i Oppland. Vi antar Østlandet, Sørlandet og Rogaland som potensielt utbredelsesområde for stabil forekomst og antar 50 % økning i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 450 750 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘ ✘
OsA Oslo og Akershus ✘ ✘
He Hedmark ✘ ✘
Op Oppland ✘
Bu Buskerud ✘ ✘
Ve Vestfold ✘ ✘
Te Telemark ✘ ✘
Aa Aust-Agder ✘ ✘
Va Vest-Agder ✘ ✘
Ro Rogaland ✘ ✘
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Peruskjellfrø kom først inn med ballastjord fra 1880 og ble funnet fem steder på Sørlandet i AA Risør 1913-1920 og Grimstad ca. 1900 og VA Kristiansand (to steder) 1880-1917 og Mandal 1882. Mellom 1920 og 1940 ble arten ikke funnet i Norge. Deretter dukket den opp ved Botanisk hage på Tøyen i Oslo i 1940 og også et sted i Øf Fredrikstad samme år. Deretter er det nokså jamt med funn, men funnene er en blanding av forekomster som høyst sannsynlig skyldes innførsel med gartnerivarer (forekommer i gartnerier, f.eks. Dømmesmoen i AA Grimstad, og i plantninger, blomsterbed og grønnsakåkrer) og forekomster i de fire gamle ballastbyene og omegnen. Mye tyder på at arten har hatt en kryptisk eksistens i disse byene fra ballastperioden, enten som svært fåtallig eller som frøbank, slik at den ikke er blitt registrert mellom 1920 og 1950. Arten er nå etablert i Oslofjord-området i Østfold, Akershus/Oslo, Buskerud og Vestfold, og på Agderkysten.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1861 1880 VA Kristiansand: Odderøya (ballast) 1880 4
( 4   *  1) 		Va
1881 1900 VA Mandal (ballast) 1882; Ro Haugesund (trolig ballast) 1891 8
( 8   *  1) 		Va,Ro
1901 1920 AA Risør (ballast) 1913 1920; VA Kristiansand 1917 8
( 8   *  1) 		Aa,Va
1921 1940 Øf Fredrikstad: Veel 1940; Oslo: Tøyen 1940 8
( 8   *  1) 		Øs,OsA
1941 1960 36
( 36   *  1) 		OsA,Aa,Va,Ro,St
1961 1980 36
( 36   *  1) 		OsA,Bu,Aa,Va,Ro
1981 2000 36
( 36   *  1) 		Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va
2001 2016 108
( 108   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Tr
1861 2016 220
( 220   *  1) 		Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,St,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Tørt
  • Nord- og Mellom-Amerika
Mexico og Mellom-Amerika (noen kilder angir Sør-Amerika som naturlig utbredelse)

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Alle tempererte, subtropiske og tropiske områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten har kommet inn med ballastjord og senere som ugras i gartnerivarer, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1880

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1880 VA Kristiansand: Odderøya (ballast) 1913 AA Risør (trolig ballast)

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T39 Sterkt endret og ny fastmark i langsom suksesjon
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
som annen smitte/forurensninger på/med planter Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Galinsoga_parviflora.xlsx (35629 kB)
  • Galinsoga_parviflora.csv (3183 kB)
    Scriptet er kjørt med flere opsjoner for parametre. Kjøring av hele datasettet gir låg ekspansjonshastighet på 60-120 m/år, med knekkpunkt etc. Ekspansjonen er knyttet til senere tid. Settes alle tidligere observasjoner til et kumulativt areal i 1990, gir kjøring med mørketallsintervall 3-10 en god kurvetilpasning og en høg ekspansjonshastighet, tilsvarende den vi observerer i dag.

Referanser

  • Rojas-Sandoval, J. & Acevedo-Rodríguez, P. 2014. Invasive Species Compendium: Galinsoga parviflora
  • Lin, M. & Hao, J.-H. 2011. Risk assessment model of alien invasive plants and invasive risks of Galinsoga parviflora in Suzhou City [på kinesisk] Ecological Science 30(5): 507-511
  • Warwick, S.I. & Sweet, R.D. 1983. The biology of Canadian weeds. 58. Galinsoga parviflora and G. quadriradiata (= G. ciliata) Can. J. Plant Sci. 63: 695-709

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Galinsoga parviflora, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 18. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1208