Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fugler

Psittacula krameri halsbåndparakitt

Dørstokkart. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Ingen kjent risiko NK

Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,1

Med usikkerhet: NK (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
(12) 22 32 42
[11] 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Fugler og er terrestrisk.

Arten er utbredt i Sør-Asia og Sentral-Afrika. Den trives i ulike typer løvskog, gjerne åpne områder med spredte trær. Den hekker i hulrom. Arten har vært en populær burfugl i Europa i flere hundre år. Ble holdt i fangenskap allerede av av Romerne (Strubbe 2009). Det er nå store bestander i mange europeiske land. Halsbåndparakitten er knyttet til jordbruksområder, samt hager og parker i urbane områder. I Storbritannia er det ca 8600 par, men bestanden er på over 30000 individer (Peck 2013; Holling 2017). Bestanden i Belgia er estimert til 10800 individer, i Nederland til 10100 individer, i Tyskland til 10960 individer (Pârâu et al. 2016).

Ett individ ble sett på Nordstrand i Oslo i 2004. I tillegg ble ett individ observert i Bærum, Akershus (2015) og Moss, Østfold (2017). Alle disse funn dreier seg med overveiende sannsynlighet om rømte burfugler.

Individene som er observert i Norge er høyst sannsynlig fugler som er rømt fra fangenskap lokalt.

I et 50-års-perspektiv kan det tenkes at rømte fugler kan etablere bestander i urbane områder i Norge, slik som i Storbritannia og mange andre europeiske land. I tillegg kan eventuelt noen individer ankomme fra bestander i naboland.

Fra Storbritannia er det rapportert om konkurranse med stedegne arter om mat (Peck et al. 2014) og reirplasser (hule trær), men det er ingen bevis for at det har populasjonseffekt på stedegne arter (Strubbe et al. 2010; Peck 2013).

Konklusjon

Regnes som dørstokkart siden den ikke har hekket i Norge. Kun tre individer er observert i Norge. I et 50-års perspektiv vil de klimatiske forholdene tillate at arten kan etablere hekkebestander i urbane områder i Sør-Norge. Fra Storbritannia er det påvist konkurranse med stedegne arter om mat og reirplasser, men effekten synes å være begrenset. Samlet sett gir dette risikokategorien "Ingen kjent risiko" (NK), men tenderer mot risikokategorien "Lav risiko" (LO) på grunn av at arten kan ha en økologisk effekt på stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 1   < 10 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Det er foreløpig bare tre observasjoner av arten i Norge.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
CR

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
49
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
49
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det finnes ikke data på spredningshastighet, men vi antar at den har vært mindre enn 50m pr år. Det er foreløpig bare tre observasjoner av arten i Norge. Økende antall funn i Danmark og Sverige, men ingen hekkefunn.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Stedegen art   Nøkkel­art Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Sitta europaea LC Nei Svak Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Artens utbredelse i Europa er begrenset av vinterklimaet. Den er bare utbredt i områder med mindre enn 50 frostdager (Strubbe & Matthysen 2009). I et 50-års perspektiv vil arten kunne etablere hekkebestander i urbane områder i Sør-Norge.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten trives i ulike typer løvskog, gjerne åpne områder med spredte trær i nemorale, tørre, subtropiske og tropiske soner. Artens utbredelse i Europa er begrenset av vinterklimaet. Den er bare utbredt i områder med mindre enn 50 frostdager (Strubbe & Matthysen 2009)

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 2 1 1 2 2 2 4
Forekomstareal (km2) 0 1 1 2 0
Utbredelsesområde (km2) 0
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

I et 50-års perspektiv kan en tenke seg at arten kan etablere seg i byer i Sør-Norge som klimatisk vil tilsvare det en finner i Sør-England og Vest-Europa i dag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 0 24 48

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold ✘
OsA Oslo og Akershus ✘
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud ✘
Ve Vestfold ✘
Te Telemark ✘
Aa Aust-Agder ✘
Va Vest-Agder ✘
Ro Rogaland ✘
Ho Hordaland ✘
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Ett individ ble sett på Nordstrand i Oslo i 2004. I tillegg ble ett individ observert i Bærum, Akershus (2015) og Moss, Østfold (2017). Alle disse funn dreier seg med overveiende sannsynlighet om rømte burfugler.
for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²		 Utbredelsesområde
km²		 Kommentar Fylker
1900 2017 Nordstrand, Oslo 3
( 3   *  2) 		12
( 12   *  2) 		3 individer er observert i Norge (2004, 2015, 2017) Øs,OsA

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har vært en populær burfugl i Europa i flere hundre år. Ble holdt i fangenskap allerede av av Romerne (Strubbe 2009). Det er nå store bestander i mange europeiske land. I Storbritannia er det ca 8600 par, men bestanden er på over 30000 individer (Peck 2013; Holling 2017). Bestanden i Belgia er estimert til 10800 individer, i Nederland til 10100 individer, i Tyskland til 10960 individer (Pârâu et al. 2016).

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Temperert - Tørt
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Tørt
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Kappregionen
  • Afrika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Sør-Amerika
Arten er nå etablert på alle kontinent unntatt Antarktis (Peck 2013).

Kom til vurderingsområdet fra

  • Annet sted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Individet som ble sett på Nordstrand i Oslo i 2004 var mest sannsynlig en rømt burfugl (Mjølsnes et al. 2006). Det samme gjelder for de to individene som ble observert i 2015 og 2017. Arten er en populær burfugl som opprinnelig har kommet til Norge fra oppdrett i utlandet.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 2000-2009

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2004 Nordstrand, Oslo

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til dyrebutikk (inkludert kjæledyr, miljøplanter i akvarier og terrarier, levende fôr, agn) Ukjent Ukjent Ukjent Importeres til dyrebutikker fra oppdrett i utlandet.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
kjæledyr (inkl. fra private terrarier/akvarier) Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Rømmer trolig av og til fra fangenskap.
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Ukjent Det er ikke usannsynlig at arten også kan spre seg nordover til Norge i et 50-års perspektiv.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Mjølsnes, K.R., Bunes, V., Olsen, T.A. & Solbakken, K.A. 2006. Sjeldne fugler i Norge i 2004. Rapport fra Norsk sjeldenhetskomite for fugl (NSKF) Ornis Norvegica 29: 68-109
  • Strubbe, D. & Matthysen, E. 2009. Establishment success of invasive ring-necked and monk parakeets in Europe Journal of Biogeography 36: 2264-2278
  • Strubbe, D. 2009. Invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri in Europe: invasion success, habitat selection and impact on native bird species. PhD Thesis, University of Antwerp, Antwerp.
  • Peck, H. L. 2013. Investigating ecological impacts of the non-native population of rose-ringed parakeets (Psittacula krameri) in the UK. PhD Thesis. Imperial College London.
  • Holling, M. 2017. Non-native breeding birds in the UK, 2012–14 British Birds 110: 92–108
  • Pârâu, L. G., Strubbe, D., Mori, E., Menchetti, M., Ancillotto, L., van Kleunen, A., White, R. L., Luna, Á, Hernández-Brito, D., Le Louarn, M., Clergeau, P., Albayrak, T., Franz, D., Braun, M. P., Schroeder,J. and Wink, M. 2016. Rose-ringed Parakeet Psittacula krameri Populations and Numbers in Europe: A Complete Overview The Open Ornithology Journal 9: 1-13
  • Peck, H. L., Pringle, H. E., Marshall, H. H., Owens, I. P. F. and Lorda, A. M. 2014. Experimental evidence of impacts of an invasive parakeet on foraging behavior of native birds Behavioral Ecology 25: 582-590
  • Strubbe, D., Matthysen, E. and Graham, C. H. 2010. Assessing the potential impact of invasive ring-necked parakeets Psittacula krameri on native nuthatches Sitta europeae in Belgium Journal of Applied Ecology 47: 549–557

Siden siteres som:

Stokke BG og Gjershaug JO (2018, 5. juni). Psittacula krameri, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 16. April) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1195