Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Thuja plicata kjempetuja

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

Med usikkerhet: LO (PH)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempetuja Thuja plicata er et nordamerikansk treslag som ble innført til Norge ca. 1870. Den ble forsøkt som produksjonstreslag (tømmer) fra ca. 1910 og dekker i dag et produksjonsareal på 0.5-1 km2, spredt langs kysten fra Østfold til Lofoten. Kjempetuja finnes også i arboreter og enkelte parker, men er sjelden brukt som prydtre i hager. Den produserer frø fra ca. 20 års alder, men kan også formere seg ved senkere (Øyen 2009). På grunn av problemer med frostskader på foryngelsen, viltskader, høyt krav til sommervarme og angrep av en del soppsykdommer har den aldri blitt noen suksess for skogbruket her i landet (Øyen 2009), ei heller ellers i Nord-Europa (Børset 1985).

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene var det ved forrige vurdering av fremmedarter (2012) bare registrert to belegg av forvillet kjempetuja: SF Balestrand: Nessane 1994, frøforvillet fra prydtre i bebyggelsen, og MR Rauma: Måndalen 2003, frøforvillet fra forstlig plantning, kanskje over 50 år gammel. I ettertid er det kommet til 13 nye dokumenterte forvillinger, hovedsakelig i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, noe som tyder på økt spredning på Vestlandet og i Trøndelag etter hvert som plantete trær blir frømodne. Fremtidig spredning fra forstlige plantninger er begrenset på grunn av frostskader, viltskader og angrep av soppsykdommer. Dette gjør at kjempetuja i dag har stabil eller svakt negativ bestandsutvikling i skog. Økt sesonglengde og økt nedbør kan favorisere denne arten.

Arten er innført som skogstre og som prydtre. Frøene er vindspredte og kan spres over betydelige avstander, ikke minst fra fullvoksne trær som blir meget høge og dermed har større rekkevidde i spredning.

Invasjonspotensialet er moderat med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av moderat median levetid og moderat (til høy) ekspansjonshastighet.

Arten vurderes til ikke å ha noen kjent negativ økologisk effekt. Selv om kjempetuja er meget skyggetålende, danner den sjelden rene bestand (Børset 1985), noe som begrenser effekten på andre arter. Det forekommer sporadisk spredning fra eksisterende plantinger/ trær, men dette er neppe tilstrekkelig til å erstatte det som forsvinner ved hogst og naturlig avgang. Situasjonen kan bli en annen når forvillete enkelttrær og bestander når reproduktiv alder, noe de ennå ikke har gjort.

Konklusjon

Kjempetuja vurderes til låg økologisk risiko med usikkerhet til potensielt høg risiko i norsk natur, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Samlet er det liten grunn til å anta at kjempetuja representerer noen økologisk risiko gjennom de neste generasjonene.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
15 forekomster (60 km2 forekomstareal) i fem fylker, med til dels stort antall frøplanter og ungplanter som ennå ikke har nådd reproduktivt stadium i forvillet tilstand. Beste anslag (med mørketall) gir forekomstareal på 600 km2 som tilsvarer VU ut fra B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
428
Nedre kvartil
310
Øvre kvartil
548

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Kjempetuja synes å være mest ekspansiv i noe oseaniske seksjoner i boreonemoral og sør- til kanskje mellomboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 60 5 10 20 300 600 1200
Utbredelsesområde (km2) 70400
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle kystfylker nord til og med Nordland. Vi anslår (konservativt) en tredobling av forekomstarealet de kommende 50 år, etter hvert som stadig flere dyrkete trær (i skog og hager) kommer i reproduktivt stadium.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 900 1800 3600

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Forvillete bartrær er sterkt underrepresentert i de botaniske innsamlingene, og funnfrekvensene gir knapt noe realistisk bilde av hvor mye vi har av dem. I samlingene var det ved forrige vurdering av fremmedarter (2012) bare registrert to belegg av forvillet kjempetuja: SF Balestrand: Nessane 1994, frøforvillet fra prydtre i bebyggelsen, og MR Rauma: Måndalen 2003, frøforvillet fra forstlig plantning, kanskje over 50 år gammel. I ettertid er det kommet til 13 nye dokumenterte forvillinger, hovedsakelig i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Sør-Trøndelag, noe som tyder på økt spredning på Vestlandet og i Trøndelag etter hvert som plantete trær blir frømodne. Fremtidig spredning fra forstlige plantninger er begrenset på grunn av frostskader, viltskader og angrep av soppsykdommer. Dette gjør at kjempetuja i dag har stabil eller svakt negativ bestandsutvikling i skog. Økt sesonglengde og økt nedbør kan favorisere denne arten.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 SF Balestrand: Nessane 1994 4
( 4   *  1)
Sf
2001 2016 56
( 56   *  1)
Øs,OsA,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Nord- og Mellom-Amerika
Vestlige Nord-Amerika: fra California i sør til Peterburg i Alaska i nord.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)
  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført som skogstre og som prydtre, trolig både fra naturlig utbredelsesområde i Nord-Amerika og fra treplantasjer i Europa.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1870-1900

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs) 1870-1900 Ukjent sted Før 1960 Ro Vindafjord: Tveit (Nedkvitne 1960)
Norsk natur 1994 SF Balestrand: Nessane, "frøforvilla i mengde i kaiveggen mot sjøen"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til skogbruk Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra skogbruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 30

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Børset, O. 1985. Skogskjøtsel. Skogøkologi Landbruksforlaget
  • Øyen, B.H. Andersen, H.L. Myking, T. Nygaard, P.H. Stabbetorp, O.E. 2009. En vurdering av økologisk risiko ved bruk av introduserte bartreslag i Norge. Forskning fra Skog og landskap 1/09
  • Øyen, B.H., Andersen, H.L., Myking, T., Nygaard, P.H., Stabbetorp, O.E. 2009. Økologiske egenskaper for noen utvalgte introduserte bartreslag i Norge Viten fra Skog og landskap 01/09: 1-40
  • Øyen, B.H. 2009. Kjempetuija Thuja plicata Artsdatabankens faktaark 109: 1-3
  • Nedkvitne,K. 1960. Inførde bartrearter som sår seg på Vestlandet Tidskrift for skogbruk 68: 29-33

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Thuja plicata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/1122