Kartlegging av artsmangfold kan være basert på nyinnsamlet materiale, eller også materiale som er samlet inn ved tidligere anledninger. Målet er å identifisere hvilker arter som finnes innen et gitt geografisk område.

I Artsprosjektet er det feltsesong hele året. Kartleggingen av arter skjer i fuktige områder langt mot nord, i tørre, varme og brente områder i sør, på høyfjellet og i lavlandet, i fjæresonen og på store havdyp, i bekker og innsjøer. Jakten foregår i lufta og på bakken, under og over jorda, i stubber og på trær, på fisk, og ja – til og med inne i blad.

Det sier seg selv at man må bruke mer enn det blotte øye. Å finne de ukjente artene er en kunst, og det trengs både god kunnskap om hvilke krav artene har til livsmiljø og en god dose med oppfinnsomhet og tålmodighet.

Gjennom kartleggingen bygges det gradvis opp bedre kunnskap om hvilke arter som finnes i Norge, hvor i landet de finnes, og i hvilken naturtype de lever. Dette er viktige bidrag til en kunnskapsbasert forvaltning og bidrar blant annet til å styrke faggrunnlaget for rødlistevurderingene. I Artsprosjektet hentes det ut synergier med øvrig kartlegging og forskning, særlig innenfor den marine kartleggingen hvor selve innsamlingen av materiale ofte er svært kostnadskrevende. Her blir materiale fra MAREANO, Svenske artprojektet og miljøundersøkelser for kommuner, industri og petroleumsvirksomhet bearbeidet videre og identifisert, og kunnskapsgrunnlaget styrket. 

Med insektsuger, god nese og håv

Insektfelle i Endalen på Svalbard.

Skogkanten saumfares for småkryp med bærbare insektsugere, det lokkes med telt og gule tallerkener, det samles inn galler fra løvverk til klekking, det håves i luft og i vann og det skrapes på stein, på tre og på fisk.

Det tråles i innsjøer og i havet, det bores og graves og tas ut prøver fra jorda og sjøbunnen - og det plukkes med pinsetter og fjernstyrte roboter under vann. Glass etter glass med innsamlet materiale fra ekspedisjoner flere år tilbake åpnes og undersøkes.

Valg av metode varierer etter hvilken artsgruppe og hvilke habitat som skal undersøkes. Skal det samles inn fra vann, i lufta eller på landjorda?

Stort etterarbeid venter

Etter at insektfellene er tømt, venter et stort arbeid når materialet skal sorteres og identifiseres.

Etter dager og uker med innsamling i felt venter en stor jobb på laboratoriet. Det innsamlede materialet skal undersøkes og sorteres, og en og en art skal plukkes ut for videre undersøkelser. Arten sjekkes under lupe. Utseende sammenlignes med tidligere bekrivelser i litteratur, håndbøker og bestemmelsesnøkler.

Hvilken art er det? Ligner den på en tidligere kjent art, eller kanskje ikke? Noen ganger gjøres det en DNA-analyse av en liten vevsprøve i tillegg.

Når en artsbestemmer, sammenlignes funnet med «referansearter» i de store samlingene som finnes i Norge og utlandet. Referansearter er eksemplarer som er typiske og karakteristiske for en art. Disse referansesamlingene er viktige for arbeidet med å identifisere arter.

Er det funnet en ny art for Norge, skal den inn i referansesamlingen og katalogiseres med fotografi og etiketter som angir navn, funnsted, dato m.m. Er det en helt ny art for vitenskapen må den få et vitenskapelig navn og beskrives i en vitenskapelig publikasjon.

Artsdatabankens navneregister skal også oppdateres med navnet på den nye arten og stedet hvor arten ble funnet skal registreres i Artskart.

Hvilken trøffel kan dette være?

Innsamling av svamper på varme undervannskilder ved hjelp av fjernstyrt undervannsfarkost (ROV) med sugepumpe.

Hunder med gode neser for trøffeljakt.

I 2010 ble denne tolvprikkede marihøna Vibidia duodecimguttata funnet gjennom kartleggingen i Artsprosjektet. En ny art for Norge.