Pleurobranchus membranaceus
Pleurobranchus membranaceus er en stor snegle som kan bli hele 12 cm lang og veie opptil 140 gram. Sneglen er i stand til å svømme.
Kjennetegn
Kroppen er flattrykt. Det indre skallet blir opptil 50 mm langt og er tynt, gjennomsiktig og fargeløst eller svakt ravfarget. Kappa har en mengde små koniske tuberkler over det hele. Den dekker hele dyret, men rinoforene og deler av foten kan ses stikke frem under kappa når den beveger seg. Rinoforene er sammenrullet. Mellom foten og kappa, på høyre side, sitter en enkelt fjærformet gjelle.
Kappa har flekkvis pigmentering i ulike nyanser av brunt, og innslag av hvitt, noen individer er nærmest hvite. Oversiden av foten har også små hvite flekker.
Utbredelse
Arten finnes i det vestlige Middelhavet er den rapportert fra Spania og Frankrike, samt ved den italienske vestkysten. Den finnes ved de britiske øyer og langs hele Atlanterhavkysten sør til Algerie. I Norge er arten funnet langs kysten nord til Trøndelag.
Levesett
Pleurobranchus membranaceus spiser fallossekkdyr Ascidia mentula og vortesekkdyr Ascidiella aspersa, i tillegg til det kolonidannende schlossersekkdyret Botryllus schlosseri. Det transparente individet nedenfor spiste på parallelogramsekkdyr Corella parallelogramma. Sneglen kan vrenge munnapparatet slik at det danner en snabel (proboscis) som kan stikkes inn i sekkdyret.
Arten er en ganske god svømmer, og da snur den seg på ryggen og bruker foten til å ta kraftige svømmetak. Ved enkelte anledninger er det observert massemigrasjon av svømmende snegler.
Til forsvar mot fisk og eventuelle andre rovdyr har Pleurobranchus membranaceus kjertler i huden som skiller ut svovelsyre. Dersom en fisk prøver å spise den vil den raskt spytte sneglen ut igjen når den kommer i kontakt med syren, som har en pH på 1,0.
Det brede, transparente eggbåndet legges på høykant i en tett, kraftig spiral som typisk er høyere i midten enn i den ytterste av de 2-3 omdreiningene. De hvite eggene er små (80–95 mikrometer) og ligger i tverrgående striper i eggmassen, som kan inneholde opptil 1,8 millioner egg. Disse utvikler seg raskt til det pelagiske larvestadiet. I Norge er egglegging dokumentert fra februar til mai.
Forvekslingsarter
Etymologi
Pleurobranchus kommer fra latin og betyr «på siden» og gammelgresk brankia som betyr gjelle, og refererer til gjellens plassering på høyre side av kroppen, under kappa.
Artsnavnet membranaceus kommer fra latin membrana som betyr hud eller membran, og endingen –aceus som betyr «liknende».
Kommentarer
Pleurobranchus membranaceus tilhører ordenen Pleurobranchida, og er således ikke en nakensnegle selv om den kan ligne mye. En av hovedforskjellene er at denne arten har et tynt, delvis fleksibelt indre skall som til vanlig er dekket av kappa.
Kilder
Lundin K, Malmberg K og Pleijel F (2020). Nationalnyckeln till Sveriges Flora och Fauna. Blötdjur: Sidopalpssnäckor–taggsäcksnäckor. Mollusca: Cimidae–Asperspinidae. SLU Artdatabanken, Uppsala. 352s.
Rudman WB (2001) Pleurobranchus membranaceus (Montagu, 1815). [In] Sea Slug Forum. Australian Museum, Sydney. Tilgjengelig på http://www.seaslugforum.net/factsheet/pleumemb
Thompson T og Slinn D (1959). On the biology of the opisthobranch Pleurobranchus membranaceus. Journal of the Marine Biological Association of the United Kingdom, 38(3), 507–524. doi: https://doi.org/10.1017/S0025315400006937
Thompson TE (1976). Biology of opisthobranchs molluscs, vol. I. The Ray Society, London. 207s.
Siden siteres som:
Bakken T, Evertsen J og Skauge C. Pleurobranchus membranaceus (Montagu, 1815). www.artsdatabanken.no/Pages/342965. Nedlastet <dag/måned/år>.