Dvergflaggermus
Pipistrellus pygmaeus
Dvergflaggermus Pipistrellus pygmaeus er en liten flaggermus med sandfarget eller rødbrun pels. Den forekommer i store deler av Sør-Norge, sør for Steinkjer, men med høyere tetthet i kystnære strøk. Arten trekker sørover om vinteren, men kan overvintre lengst sør i Norge.
- Innhold
- Kjennetegn
- Utbredelse
- Levevis
- Forvekslingsarter
- Lyd
Dvergflaggermus karakteriseres av sin ensfargede pels, og korte avrundete ører. Den er mindre enn den nært beslektede trollflaggermusen.
Kjennetegn
Dvergflaggermus er liten med normalvekt 4 til 7 g og underarmslengde 28 til 32 mm, kroppslengde. Den har sandfarget eller rødbrun pels. Magen er noe lysere, men kan fremstå som ensfarget. Ørene er korte, avrundete, og bleke. Bunnen av øret når ikke ned til munnen. Klaffen foran øreåpningen (tragus) er kort og avrundet. Nesen er kort. Penisen hos hanner er gul-oransje.
Utbredelse
Dvergflaggermus finnes i store deler av Sør-Norge, sør for Steinkjer, men med høyere tetthet i kystnære strøk.
Arten er utbredt i store deler av Europa, og østover til Kaukasus-fjellene.
Levevis
Arten lever i skog i tilknytning til vann, samt i urbane parkområder. Matsøk ser ut til å foregå i skogen i de lysere tidene av natten, og i mer åpne områder i de mørkeste tidene av natten (Michaelsen m.fl. 2018).
Arten ser ut til å trekke sørover om vinteren, men kan også overvintre lengst sør i Norge. Overvintring kan forekomme i bygninger, hvor arten ser ut til å kunne samles i svært store antall. En ansamling på nærmere 3000 individer ble observert vinterstid i ett trehus i Rogaland tidlig på 90-tallet. I Europa kan overvintring også foregå i bergsprekker og hulrom i trær. Aktivitet forekommer regelmessig i vinterhalvåret langs sørlandskysten.
Ynglekolonier forekommer primært i hus. På sensommeren og tidlig om høsten tiltrekker hanner flere hunner og danner harem over korte tidsrom. Paringen skjer på høsten.
Forvekslingsarter
Dvergflaggermus kan lett forveksles med tusseflaggermus Pipistrellus pipistrellus. Det er ingen sikre funn av denne arten i Norge.
Trollflaggermus Pipistrellus nathusii er noe større enn dvergflaggermus. Underarmen hos dvergflaggermus er vanligvis kortere enn 32 mm, og oftest lenger enn 32 mm hos trollflaggermus. Hos dvergflaggermus er den 5. fingeren vanligvis kortere enn 40 mm, mens den oftest er lenger enn 40 mm hos trollflaggermus.
Lyd
Dvergflaggermus roper relativt korte (4–9 ms) og hyppige (10–15 per sekund) ekkolokaliseringsrop. Ropene er vanligvis sterkest mellom 51–57 kHz, men lavere frekvenser kan forekomme (Montauban m.fl. 2021). I åpent habitat vil hvert enkelt rop ofte være lenger, med lengre tid mellom hvert rop, samt at ropet starter på lavere frekvenser. Om høsten utgir den oftere sosiale rop som slutter på omtrent 19–23 kHz.
Et eksempelopptak som viser fire ekkolokaliseringsrop fra dvergflaggermus, hvor y-aksen viser frekvensene ropet utgis på (kHz), mens x-aksen henspeiler tiden (i millisekunder). I det gitte eksempelet er det flere essensielle komponenter som kan analyseres: ropene varierer noe i form, hvor første og siste starter på en høyere frekvens (omtrent 61–67 kHz) enn de to i mellom (omtrent 56 kHz). Første og siste har også sterkest desibel ved en noe høyere desibel (56 kHz) enn de to i mellom (54 kHz). Ropene varer i omtrent 8 ms og er etterfulgt av pauser av varierende lengde (omtrent 70 til 150 ms).
Et eksempelopptak som viser fire ekkolokaliseringsrop fra dvergflaggermus, etterfulgt av et sosialt rop, hvor y-aksen viser frekvensene ropet utgis på (kHz), mens x-aksen henspeiler tiden (i millisekunder). I slutten av opptaket utgir dvergflaggermusen en hyppig serie rop som avsluttes ned mot 17 kHz.
Kilder
Michaelsen TC, Jensen KH og Högstedt G (2018). Does light condition affect the habitat use of soprano pipistrelles Pipistrellus pygmaeus at the species northern extreme? Acta Chiropterologica 20: 377–387. http://doi.org/10.3161/15081109ACC2018.20.2.009
Montauban C, Mas M, Tuneu-Corral C, Wangensteen OS, Budinski I, Martí-Carreras J, Flaquer C, Puig-Montserrat X og López-Baucells A (2021). Bat echolocation plasticity in allopatry: a call for caution in acoustic identification of Pipistrellus sp. Behavioral Ecology and Sociobiology. 75: 70. http://doi.org/10.1007/s00265-021-03002-7