Ordliste

Amfibolitt En av de mer næringsrike bergartene som vi finner i grunnfjellsområder.

Belte Sammenhengende sone eller ring på stilken som rest etter velum.

Cheilocystider Sterile (ikke-sporebærende) celler i skiveeggen som er klart differensiert fra basidier (gjerne lange hårformete, flaskeformete, eller uregelmessige). Disse kan være viktige for arts- eller slektsbestemmelse.

Dekstrinoid Fargeforandring til rødbrun i Melzers reagens (brukes om sporer, som reagerer forskjellig på dette reagenset).

Egg Ytterste kant av skive.

Ektomykorrhizadannende Som vokser i symbiose/ har sopprot med treslag, evt andre plantearter. Utveksling av næringsstoffer, vann og fotosynteseprodukter.

Fibret Håret-trådet overflate; at trådaktige fibre er synlige, på hatt eller stilk, i motsetning til helt glatt overflate. Det kan skyldes velumrester eller selve sopphuden, som gir synlig trådstruktur, og gjør overflaten ujevn.

Fibret-skjellet Hatt eller stilk er dekket av trådaktige skjell.

Filtet Hatt er fint filtet, av uregelmessige, mer eller mindre oppadstigende tråder; fløyelsfiltet betyr regelmessig, oppadstigende hår.

Fimbriert egg Ytterste kant av skivene er ujevn, fint frynset-håret, gjerne pga. cheilocystider, dvs. spesielle sterile celler/hår (som ikke produserer sporer), i skiveeggen

Fjernstilte skiver Skivene står (mer enn gjennomsnittlig) langt fra hverandre (vs. middels tette eller tettstilte skiver)

Fluorescens Fysisk «lysutsendelse fra et eksitert pigmentmolekyl». Lys av spesiell farge (gjerne grønnlig eller blålig) som sendes ut fra visse arter (spesielt gruppa omkring grønn slørsopp)  ved eksponering for ultrafiolett lys.

Fylogenetisk Omhandler slektskap mellom arter eller grupper av sopp, gjerne basert på genetisk markører, gjerne fra gen som brukes til standard barcoding/strekkoding.

Hekseringer Mange slørsopper danner ringformete individer, som gjerne betegnes som hekseringer. Dette kommer av at soppens mycel (sopptråder) vokser utover som ringene i vannet, dvs. mycelet har en aktiv front som vokser utover. Det er i den aktive mycel-fronten at fruktlegemene dannes, og i blant kan man se hekseringer med opp til 100 fruktlegemer. Mycel-fronten vokser ofte utover med en hastighet på 10-15 cm i året, og ringene kan få en diameter på mange 10 m, og kan bli flere hundre år gamle. Ofte er bare små deler av ringen intakt på gamle individer.

Hvelvet-puklet Buet, konveks hattoverflate med en pukkel i midten, ofte utviklet fra en kjegleformet/konisk form i ung alder

Hvitflokket Dekket av hvite skjell

Hygrofan Hatt-overflate og kjøtt som skifter farge i tørt og fuktig vær. Som ung er gjerne hatt (og kjøtt) vassmettet og mørk, men så tørker hatten ut og blekner fra sentrum og utover, gjerne i soner, med først et lyst, sirkulært område i sentrum («speilegg-effekten»), men hatten kan også tørke ut i radiære striper, og mørke, vassmettede partier kan stå igjen som «hygrofane flekker» eller årenett.

Indikator/indikatorart En art som kan brukes til å vise oss/måle bestemte miljøforhold eller spesielle naturtyper, gammel naturskog etc.

Innvokst fibret/innvokst trådet Struktur/fargemøntre i hatthuden; hatten er glatt, men forekomst av radiære, gjerne noe bølgete åre/fletteformete, mørke fibre nede i hatthuden gir en stripete overflatestruktur, i midten kan det være et marmorert mønster av mørke og lyse prikker/felter. Den innvokst fibrete strukturen kan også komme av lyse overflatehyfer som etter hvert sprekker opp i et åreformet mønster.

Innbøyd hattkant Når hattkant mest bare i tidlig fase bøyer inn i retning stilken.

Jodaktig Om lukt, jodliknende (ofte sammenliknet med lukt av plaster).

Jord/støv-lukt Henspiller på lukten av rå jord i kjellere, typisk i potetkjellere, beslektet med lukten av rotfrukter («reddiklukt»)

Kaliumhydroksid/KOH Basisk reagens som kan gi farge-reaksjoner på fruktlegemer, såkalt makrokjemisk reaksjon; en dråpe KOH gir f.eks. blodrød reaksjon på hattkant og knoll, og sterkt rosa på undersiden av knollen på en del arter i fagerslørsoppgruppa (Calochroi). KOH brukes også for å studere sporer og andre mikrostrukturer i mikroskopet; KOH gir ofte hyfeveggene en sterkere og tydeligere (brun)farge (særlig spore-ornamenteringen), og kan også gi noen hyfer en rosa farge.

Kantet knoll Bred, oppsvulmet, sokkel-liknende stilkbasis som har en skarp, avsatt kant mot stilken; en avsatt knoll er gjerne bredere enn den er høy.

Knippevoksende Fruktlegemene vokser tett sammen i knipper. Stilkene står inntil hverandre, evt også dels eller helt sammenvokst nederst.

Knoll Oppsvulmet stilkbasis; kraftig oppsvulmet betegnes gjerne knollformet, svakere oppsvulmet kølleformet, og stilk uten knoll betegnes sylindrisk.

Kontinuitet Det har vært samme type økologiske betingelser langt bakover i tid; stabile livsvilkår for arten, f.eks. at skogen aldri har vært flatehogd. Kontinuitet i dødved: at det bakover i tid har vært tilgang på død ved i alle nedbrytningsstadier. Skoglig kontinuitet; at det har vært samme skogtype her over lang tid; iblant (som i lindeskog) har de samme tre-individene eksistert her over svært lang tid. Brudd på kontinuitet i viktige livsvilkår kan gjøre at en art forsvinner og kanskje ikke finner tilbake igjen selv når opprinnelig tilstand eventuelt gjenoppstår.

Kryptisk art Brukes om genetisk skilte arter som er like morfologisk (utseendemessig). Hvis de er «nesten like», dvs. så like at de er vanskelig å skille på ytre karakterer som form og farge og mikroskopiske karakterer som sporer, kalles de gjerne semi-kryptiske. Kryptiske arter må skilles og bestemmes på andre måter, hos sopp oftest ved molekylærgenetikk; at man skiller dem på forskjeller i DNA-molekylet.

Langsfibret (om stilk) Stilken dekkes av tynne fibre i stilkens lengderetning.

Makroskopiske karakterer Karakterer som kan sees med blotte øyet, som form, overflatestruktur og farge (i motsetning til mikroskopiske karakterer, som sporer, som må sees i mikroskop).

Mandelformete sporer Sporer som er spisse i enden (motsatt av festepunktet), med form som en mandel eller en båt.

Marmorert En finflekket struktur, et spill av to (eller flere) ulike farger, gjerne på finere skala; etter utseendet på marmor.

Melzers reagens Et giftig, jodholdig reagens som brukes for å skille arter, som kan ha ulik reaksjon, gjerne pluss eller minus fargeforandring til gråblått når dette stoffet tilsettes.

Mikroskopiske karakterer Karakterer som kan ses bare med mikroskop, som sporer, cystider (sterilceller), basidier (sporeproduserende celler) etc.

Montan Brukes ofte som en høydesone i mellomeuropeiske strøk, om høyereliggende skog/ fjellskog, tilsvarer gjerne nordboreal sone i Norden.

Mycel Fint trådet og greinet nettverk av sopptråder, dvs. langsmale celler som representerer mesteparten (den vegetative delen) av soppen, i jord, ved eller annet substrat.

Mycelfilt En matte eller samling av mycel som sitter tett sammen, gjerne i stilbasis.

Nedbøyd hattkant Hattkanten bøyer ned mot bakken. Kan være midlertidig og bare i ung tilstand.

Ornamentering Sporene hos slørsopper er ornamenterte, dvs. de har brune vorter(-pigger) eller skorper på overflaten. Om sporen er svakt eller sterkt vortet, er ofte viktig skillekarakter mellom arter.

Overflatefibriller Fine tråder av velum eller hatt-/stilkvev (fin-fibret struktur).

Relikter Restforekomster; brukes her om gjenstående forekomster av kalklindeskog og kalklindeskogsopper, som hadde mer sammenhengende, større forekomster i Oslofjordsområdet i varmetida for 5000-7000 år siden. Disse små «lommene» av lindeskog med tilhørende mangfold har overlevd skiftende klima og annen påvirkning, og antas å ha forandret seg lite siden varmetida.

Ringsone Ytre velum danner en mer eller mindre hudaktig, markert ring på stilken.

Rotlig forlenget Stilken tilspisses ved basis og blir rotliknende (stikker dypt i bakken).

Sitronformete sporer Sporer med en utdratt papill/spiss i enden (motsatt av festepunktet). Mange arter av underslekt Phlegmacium har slike sporer.

Skjell Ofte om en hattoverflate som fliser seg opp i skjell-liknende struktur, evt. på stilk som rester etter ytre velum (se denne). Rester av ruteaktig velum på hatten betegnes ofte som tiltrykt-skjellet.

Sterilceller Celler på skivene (hos slørsopp bare i skiveeggen) som ikke produserer sporer (i motsetning til basidier). Når de har en spesiell form (klart differensiert fra basidier), som kan være viktig for arts- eller slektsbestemmelse, kaller vi dem for cheilocystider.

Stilktrama Selve stilkkjøttet, soppvevet under stilkbarken.

To-sjiktet hatthud Mange arter (særlig av Telamonia) har en tosjiktet hatthud, bestående øverst av et svært tynt lag av lange, trådsmale hyfer. Under dette er det et sjikt av oppsvulmete, korte hyfer, som i tverrsnitt ser ut som nesten rundaktige celler, som gjerne er fast innleiret i en gyllenbrun, rav-liknende masse.

Utbredt puklet Om hattform, hatt som med alder blir avflatet, men med et tydelig sentralt oppstikkende pukkel. Gjelder oftest arter som har en kjegleformet form i ung tilstand.

Vatret Et slags fint, bølgende-ruglete overflatemønster, gjerne i nedre del av stilken.

Velum Et dekke av spindelevsaktige tråder (for visse slørsoppgrupper i form av slimete tråder) omkring fruktlegemet i ung tilstand, et ytre velum danner et hylster rundt hele fruktlegemet, et indre danner et spindelvev mellom hattkant og øvre del av stilk. Når silken strekker seg og hatten vider seg ut, sprekker velumet opp og danner karakteristiske strukturer som skjell/hudlapper og belter.

Ytre velum Et ytre hylster som dekker unge fruktlegemer. Kan hos noen arter være svært flyktig og forsvinne snart etter at fruktlegemet folder seg ut, eller hos andre, sitte igjen som  tydelige skjell, belter eller ringsone på stilken og trådrester eller lapper på hatten.