Glassvinger
Sesiidae
Glassvingene utmerker seg ved sitt vepseaktige utseende. De fleste artene har smale, gjennomsiktige vinger og vepseformet kropp som ofte er stripet i svart og gult. Også i adferden minner de om veps, men likheten er kun bedrageri for å avskrekke eventuelle bytteetere; glassvingene er helt harmløse. Sommerfuglene flyr i solskinn, og mange oppsøker blomster. Larvene lever inne i røtter, greiner og stengler av ulike trær og urter.
Disse merkelige sommerfuglene har utseendemessig mer til felles med veps enn med vanlige sommerfugler. De smale, delvis gjennomsiktige vingene, formen på antennene og ikke minst bakkroppen som gjerne er utstyrt med gule og svarte striper understreker denne likheten. Til og med måten dyrene beveger seg på etteraper vepsens manerer. Hvis man tar en glassvinge nærmere i øyesyn oppdager man imidlertid at den er utstyrt med sugesnabel samt skjell på vinger og kropp. Den har ingen brodd eller bitemunn, og likheten med veps er bare en bløff for å avskrekke fugler og andre bytteetere.
Den viktigste karakteren som skiller glassvingene fra andre sommerfugler er en spesiell hektemekanisme mellom fram- og bakvingene. Hos sommerfugler flest er fram- og bakvinge hektet sammen ved hjelp av en eller flere stive pigger (frenulum) på bakvingens framkant. Hos glassvingene er framvingens bakkant foldet ned og bakvingens framkant foldet opp, og begge foldene er utstyrt med en rekke børster som låser seg i hverandre.
Glassvingene er dagdyr, og mange av artene oppsøker blomster for å suge nektar. Imidlertid lever de kort, og den gode vepseimitasjonen gjør at de ofte blir oversett av sommerfuglsamlere. Derfor har glassvingene generelt blitt oppfattet som sjeldne. Nyere undersøkelser ved hjelp av kunstige feromoner (duftlokking) viser imidlertid at mange av artene egentlig er svært tallrike. Larvene lever et skjult liv inne i stengler, stammer eller røtter. Flertallet av de norske artene lever i treaktige vekster, men lenger sør i Europa er de fleste artene knyttet til ulike urter. Larvene til de trelevende artene bruker mer enn et år på utviklingen. Forpuppingen skjer i et kammer inne i stengelen. Puppene kan bevege seg, og hodet er utstyrt med en utvekst som brukes til å trenge gjennom kokongveggen eller lokket som forsegler klekkehullet.
Glassvingene omfatter cirka 1400 arter på verdensbasis. De er rikt representert i Sør-Europa. I Nord-Europa er det påvist 18 arter, og 13 av disse forekommer i Norge.