Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard
Permafrost-myr
Åpen jordvannsmyr
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Hovedtype V1, åpen jordvannsmyr (forslag til trivialnavn: permafrost-myr), er arealer på flat mark med et permanent høyt vannspeil i det aktive laget som ligger noe under bunnsjiktet i vegetasjonen. Vegetasjonen har et sluttet vegetasjonsdekke dominert av graminoider og høy produktivitet. Det er også et betydelig mosedekke i bunnsjiktet som gjør at dette er et torvdannende system, dette til forskjell fra permafrost-ferskvannssump der vannspeilet ligger over markoverflata og det ikke er nevneverdig torvdannelse. Fysiognomisk har permafrost-myr fellestrekk med åpen jordvannsmyr, men permafrosten skaper en annerledes hydrologi og vesentlig kaldere vekstmiljø. Naturtypen tilsvarer begrepet "tundra mire" i Vanderpuye (2002)
Dokumentasjon
A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)
Ettersom det aktive laget over permafrosten blir dypere om sommeren kan vannspeilet synke såpass at de tørreste utformingene av permafrost-myr går over til fastmarksystemer. Likeledes vurderes arealer med V7 permafrost-ferskvannssump å gå over til V1 permafrost myr. Arealmessig antas derfor naturtypen å være stabil.
B-kriteriet (lite utbredelsesareal)
Permafrost-myr er utbredt i alle de store dalførene på Spitsbergen, muligens også på Edgeøya og Barentsøya. Noen særegne utforminger med torvmosedominerte tuedannelser med nesten ombrotroft preg er kjent fra nedre deler av Reindalen. Utbredelsesarealet beregnet som minste konvekspolygon er kun på ca 47 000 km2 hvis en regner med antatt utbredelse på Edgeøya og Barentsøya. Terskelverdi for kategori "sårbar" er dermed oppfylt men kommer ikke til anvendelse siden det ikke er noen netto tap av areal eller netto forringelse.
C-kriteriet (abiotisk forringelse)
Med de klimafremskrivinger som legges til grunn (Førland med fler 2010) der det beskrives noe fuktigere klima vil en forvente at det aktive laget blir dypere. Våtere utforminger (forårsaket av at permafrosten ligger grunt) kan komme i endring og bli tørrere vierkratt gitt at egnede vierarter hadde vært tilstede på Svalbard, eventuelt minerotrof myr. Samtidig forventes araler med V7 permafrost ferskvannssump å gro igjen til permafrost-myr. Arealet med intakt permafrost-myr forventes derfor å være relativt stabilt. De nær ombrotrofe utformingene i Reindalen ventes å få større utbredelse. Prosessene forventes uansett å gå så sakte at ingen terskelverdier oppfylles.
D-kriteriet (biotisk forringelse)
Det er ikke registrert eller forventet noen biotisk forringelse av naturtypen.
Konklusjon
Permafrost-myr vurderes å være livskraftig på tross av lite utbredelsesareal og påvirkning av klimaendringer.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 0 | 1.0 | 0 |
Utbredelsesareal | 42500 | 1.0 | 42500 |
Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Klimatiske endringer | ||||
Temperatur | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående | |
Vekstsessong | Hele arealet påvirkes (>90%) | Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) | Pågående |
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | ≤ 50 0000 km² |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | < 20 % |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | < 20 % |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | < 20 % |
Tilsvarer | LC | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Førland, E.J., Benestad, R.E., Flatøy, F., Hanssen-Bauer, I., Haugen, J.E., Isaksen, K., Sorteberg, A., Ådlandsvik, B. 2010. Klimautvikling i Nord-Norge og på Svalbard i perioden 1900-2100. Klimaendringer i norsk Arktis. Norsk Polarinstitutt rapportserie 135: 52
- Vanderpuye, A. W., Elvebakk, A. and Nilsen, L. 2002. Plant communities along environmental gradients of high-arctic mires in Sassendalen, Svalbard. Journal of Vegetation Science 13: 875-884
Vurderingen siteres som:
Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Åpen jordvannsmyr, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/97