Permafrost-myr

Hovedtype V1, åpen jordvannsmyr (forslag til trivialnavn: permafrost-myr), er arealer på flat mark med et permanent høyt vannspeil i det aktive laget som ligger noe under bunnsjiktet i vegetasjonen. Vegetasjonen har et sluttet vegetasjonsdekke dominert av graminoider og høy produktivitet. Det er også et betydelig mosedekke i bunnsjiktet som gjør at dette er et torvdannende system, dette til forskjell fra permafrost-ferskvannssump der vannspeilet ligger over markoverflata og det ikke er nevneverdig torvdannelse. Fysiognomisk har permafrost-myr fellestrekk med åpen jordvannsmyr, men permafrosten skaper en annerledes hydrologi og vesentlig kaldere vekstmiljø. Naturtypen tilsvarer begrepet "tundra mire" i Vanderpuye (2002)

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Ettersom det aktive laget over permafrosten blir dypere om sommeren kan vannspeilet synke såpass at de tørreste utformingene av permafrost-myr går over til fastmarksystemer. Likeledes vurderes arealer med V7 permafrost-ferskvannssump å gå over til V1 permafrost myr. Arealmessig antas derfor naturtypen å være stabil.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Permafrost-myr er utbredt i alle de store dalførene på Spitsbergen, muligens også på Edgeøya og Barentsøya. Noen særegne utforminger med torvmosedominerte tuedannelser med nesten ombrotroft preg er kjent fra nedre deler av Reindalen. Utbredelsesarealet beregnet som minste konvekspolygon er kun på ca 47 000 km² hvis en regner med antatt utbredelse på Edgeøya og Barentsøya. Terskelverdi for kategori "sårbar" er dermed oppfylt men kommer ikke til anvendelse siden det ikke er noen netto tap av areal eller netto forringelse.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Med de klimafremskrivinger som legges til grunn (Førland med fler 2010) der det beskrives noe fuktigere klima vil en forvente at det aktive laget blir dypere. Våtere utforminger (forårsaket av at permafrosten ligger grunt) kan komme i endring og bli tørrere vierkratt gitt at egnede vierarter hadde vært tilstede på Svalbard, eventuelt minerotrof myr. Samtidig forventes araler med V7 permafrost ferskvannssump å gro igjen til permafrost-myr. Arealet med intakt permafrost-myr forventes derfor å være relativt stabilt. De nær ombrotrofe utformingene i Reindalen ventes å få større utbredelse. Prosessene forventes uansett å gå så sakte at ingen terskelverdier oppfylles. 

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen biotisk forringelse av naturtypen.

Konklusjon

Permafrost-myr vurderes å være livskraftig på tross av lite utbredelsesareal og påvirkning av klimaendringer.