Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg
Fjellgrashei og grastundra
Fjellgrashei og grastundra
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Vurderingsenheten
Fjellgrashei og fjellgrastundra omfatter mark i fjellet dominert eller med spredt forekomst av «tørrgras» som f.eks. rabbesiv, sauesvingel og stivstarr, typisk med et dekkende lavsjikt dominert av islandslav og saltlav. Finnes i øvre del av lavalpin og overgangen mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone i midtre deler av «rabbe-snøleiegradienten».
Dokumentasjon
Storparten av forekomstarealet til T22 Fjellgrashei og grastundra ligger i øvre del av lavalpin og mellomalpin bioklimatiske sone, der inngrep og andre negative påvirkningsfaktorer er mindreav enn lavere i fjellet. Det har høyst sannsynlig ikke skjedd en reduksjon av areal av typen i størrelsesorden 20% de siste 50 år, selv om naturtypen tidligere har vært noe utsatt for vannkraftutbygging og veganlegg.
Typiske fjellarter i lavalpin sone vil kunne flytte seg høyere opp i fjellet og erstattes av mer varmekjære arter, noe som allerede er registret i europeiske fjellområder gjennom GLORIA-prosjektet (Michelsen mfl. 2011, Pauli mfl. 2012, Gottfried mfl. 2012). Det antas imidlertid at ved et varmere klima vil de biotiske interaksjonene mellom plantene i alpine heier bli mer viktigere for plantesamfunnenes artssammensetning enn før (Meineri mfl. 2012, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016), noe som kan begrense endringsratene. Stor variasjon i temperatur innenfor en topografisk variert natur bidrar i også til å buffre mot endringer i plantesamfunn og tap av biologisk mangfold (Lenoir mfl. 2013). På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere, også høyt til fjells (Steinbauer mfl. 2018).
Samlet sett anser vi ikke at effektene av klimaendringen så høyt til fjells blir store nok til at de medfører en reduksjon av areal (endring i naturtype) på over 20% de neste 50 år eller i et tidsperspektiv 50 år fortid, nåtid og framtid. Fjellgrashei og grastundra vil således havne i kategori LC.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
| Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
|---|---|---|---|
| Totalareal | 2000 | 1.2 | 2400 |
| Utbredelsesareal | 102400 | 1.0 | 102400 |
| Antall forekomster | 0 | 1.0 | 0 |
Vegetasjonstypene 13 Gras og frytlerabb i NORUTs vegetasjonskart for Norge (Johansen 2009) dekker delvis NiN typen Fjellgrashei og grastundra, men i kartet inneholder trolig en del feilbestemmelser av areal, siden mye av arealet av denne vegetasjonstypen ligger i nedre deler av lavalpin sone. NORUTs Gras og frytlerabb dekker 2881 km2, og vi antar at NiN-typens totalareal ligger på ca. 2000 km2 med et relativt høyt mørketall. Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
| Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
|---|---|---|---|---|
| Påvirkning på habitat | ||||
 |
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴ Utbygging/utvinning ↴ Kraftledninger |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Opphørt (kan inntreffe igjen) |
| Forurensing | ||||
 |
Terrestrisk ↴ Næringssalter og organiske næringsstoffer |
En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
| Klimatiske endringer | ||||
 |
Temperatur | Ukjent | Ukjent | Ukjent |
|
Vekstsessong | En ubetydelig del av arealet påvirkes | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
|
Snømengde | Ukjent | Ukjent | Ukjent |
| Menneskelig forstyrrelse | ||||
 |
Rekreasjon/turisme | Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) | Ubetydelig/ingen nedgang | Pågående |
Naturtypen T22 Fjellgrashei og grastundra har sin hovedutbredelse i øvre del av lavalpin sone og i mellomalpin sone. Det er betydelig usikkerhet i klimaendringenes påvirkninger så høyt til fjells. Trolig vil snødekkets tykkelse kunne bli uendret, men med høyere sommertemperaturer vil snødekkets varighet kunne bli kortere og vekstsesongen lengre.
De menneskeskapte forstyrrelser er betraktelig lavere i mellomalpin sone enn i lavalpin sone. Arealinngrepene som er viktigst her, er oftest knyttet til vassdragsutbygginger og økt slitasje i populære fjellområder med sterk økning av turisme.
Regioner
| Region | Forekomst |
|---|---|
| Østfold | |
| Oslo og Akershus | |
| Hedmark | X |
| Oppland | X |
| Buskerud | X |
| Vestfold | |
| Telemark | X |
| Aust-Agder | X |
| Vest-Agder | X |
| Rogaland | X |
| Hordaland | X |
| Sogn og Fjordane | X |
| Møre og Romsdal | X |
| Trøndelag | X |
| Nordland | X |
| Troms | |
| Finnmark | X |
| Svalbard med sjøområder | |
| Jan Mayen med kystnære øyer | |
| Polhavet | |
| Barentshavet | |
| Norskehavet | |
| Nordsjøen | |
| Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
| A1 | Reduksjon siste 50 år | < 20 % LC |
| A2a | Reduksjon neste 50 år | < 20 % LC |
| A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | < 20 % LC |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
| C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
| D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
| D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
| D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
| Tilsvarer | NE | |
| D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
| Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Michelsen, O., Syverhuset, A., Pedersen, B. & Holten, J.I. 2011. The impact of climate change on recent vegetation changes on Dovrefjell, Norway. Diversity 3: 91-111
- Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
- lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
- Lenoir, O., Graae, B.J., Aarrestad, P.A., Alsos, I.G., Armbuster, W.S., Austerheim, G., Bergendorf, C., Birks, H.J.B., Bråthen, K.A., Brunet, J., Bruun, H.H., Dahlberg, C.J., Decocq, G., Diekmann, M., mfl. 2013. Local temperatures inferred from plant communities suggest strong spatial buffering of climate warming across Northern Europe. Global Change Biology 19: 1470-1481
- Pauli, P., Gottfried, M., Dullinger, S., Abdaladze, O., Akhalkatsi, M., Alonso, J.L.B., Coldea, G., Dick, J., Erschbamer, B., Calzado, R.F., Ghosn, D., Holten, J.I., Kanka, R., Kazakis, G., mfl. 2012. Recent Plant Diversity Changes on Europe’s Mountain Summits. Science 336: 353-355
- Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234
- Gottfried, M., Pauli, H., Futschik, A., Akhalkatsi, M., Barancok, P., Alonso, J.L.B., Coldea, G., Dick, J., Erschbamer, B., Fernandez Calzado, M.R., Kazakis, G., Krajci, J., Larsson, P., mfl. 2012. Continent-wide response of mountain vegetation to climate change. Nature Climate Change 2
- Klanderud, K., Vandvik, V. & Goldberg, D. 2015. The Importance of Biotic vs. Abiotic Drivers of Local Plant Community Composition Along Regional Bioclimatic Gradients. PloS ONE 10(6): e0130205. doi:10.1371/journal.pone.0130205
Vurderingen siteres som:
Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellgrashei og grastundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/59