Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Fjellgrashei og grastundra

Fjellgrashei og grastundra

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T22
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Fjellgrashei og fjellgrastundra omfatter mark i fjellet dominert eller med spredt forekomst av «tørrgras» som f.eks. rabbesiv, sauesvingel og stivstarr, typisk med et dekkende lavsjikt dominert av islandslav og saltlav. Finnes i øvre del av lavalpin og overgangen mellom lavalpin og mellomalpin bioklimatisk sone i midtre deler av «rabbe-snøleiegradienten».

 

Dokumentasjon

Storparten av forekomstarealet til T22 Fjellgrashei og grastundra ligger i øvre del av lavalpin og mellomalpin bioklimatiske sone, der inngrep og andre negative påvirkningsfaktorer er mindreav enn lavere i fjellet. Det har høyst sannsynlig ikke skjedd en reduksjon av areal av typen i størrelsesorden 20% de siste 50 år, selv om naturtypen tidligere har vært noe utsatt for vannkraftutbygging og veganlegg. 

Typiske fjellarter i lavalpin sone vil kunne flytte seg høyere opp i fjellet og erstattes av mer varmekjære arter, noe som allerede er registret i europeiske fjellområder gjennom GLORIA-prosjektet (Michelsen mfl. 2011, Pauli mfl. 2012, Gottfried mfl. 2012). Det antas imidlertid at ved et varmere klima vil de biotiske interaksjonene mellom plantene i alpine heier bli mer viktigere for plantesamfunnenes artssammensetning enn før (Meineri mfl. 2012, Klanderud mfl. 2015, Olsen mfl. 2016), noe som kan begrense endringsratene. Stor variasjon i temperatur innenfor en topografisk variert natur bidrar i også til å buffre mot endringer i plantesamfunn og tap av biologisk mangfold (Lenoir mfl. 2013). På den annen side viser en ny studie fra fjellområder i Europa at vegetasjonen endrer seg stadig raskere, også høyt til fjells (Steinbauer mfl. 2018).

Samlet sett anser vi ikke at effektene av klimaendringen så høyt til fjells blir store nok til at de medfører en reduksjon av areal (endring i naturtype) på over 20% de neste 50 år eller i et tidsperspektiv 50 år fortid, nåtid og framtid. Fjellgrashei og grastundra vil således havne i kategori LC.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2000 1.2 2400
Utbredelsesareal 102400 1.0 102400
Antall forekomster 0 1.0 0

Vegetasjonstypene  13 Gras og frytlerabb  i NORUTs vegetasjonskart for Norge (Johansen 2009) dekker delvis NiN typen Fjellgrashei og grastundra, men i kartet inneholder trolig en del feilbestemmelser av areal, siden mye av arealet av denne vegetasjonstypen ligger i nedre deler av lavalpin sone. NORUTs Gras og frytlerabb dekker 2881 km2, og vi antar at NiN-typens  totalareal ligger på ca. 2000 km2 med et relativt høyt mørketall. Bakkestuen mfl. (2008) angir den alpine sone til å være 102.400 km2. Dette benyttes som totalt utbredelsesareal.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Habitatpåvirkning på ikke landbruksarealer (terrestrisk) ↴
Utbygging/utvinning ↴
Kraftledninger
En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Opphørt (kan inntreffe igjen)
Forurensing
Terrestrisk ↴
Næringssalter og organiske næringsstoffer
En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Klimatiske endringer
Temperatur Ukjent Ukjent Ukjent
Vekstsessong En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Pågående
Snømengde Ukjent Ukjent Ukjent
Menneskelig forstyrrelse
Rekreasjon/turisme Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ubetydelig/ingen nedgang Pågående

Naturtypen T22 Fjellgrashei og grastundra har sin hovedutbredelse i øvre del av lavalpin sone og i mellomalpin sone. Det er betydelig usikkerhet i klimaendringenes påvirkninger så høyt til fjells. Trolig vil snødekkets tykkelse kunne bli uendret, men med høyere sommertemperaturer vil snødekkets varighet kunne bli kortere og vekstsesongen lengre.

De menneskeskapte forstyrrelser er betraktelig lavere i mellomalpin sone enn i lavalpin sone. Arealinngrepene som er viktigst her, er oftest knyttet til vassdragsutbygginger og økt slitasje i populære fjellområder med sterk økning av turisme.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Michelsen, O., Syverhuset, A., Pedersen, B. & Holten, J.I. 2011. The impact of climate change on recent vegetation changes on Dovrefjell, Norway. Diversity 3: 91-111
  • Meineri, E., Skarpaas, O. & Vandvik, V. 2012. Modeling alpine plant distributions at the landscape scale: Do biotic interactions matter? Ecological Modelling 231: 1-10
  • lsen, S.L., Töpper, J.P., Skarpaas, O., Vandvik, V. & Klanderud, K. 2016. From facilitation to competition: temperature-driven shift in dominant plant interactions affects population dynamics in seminatural grasslands. Global Change Biology 22: 1915-1926
  • Lenoir, O., Graae, B.J., Aarrestad, P.A., Alsos, I.G., Armbuster, W.S., Austerheim, G., Bergendorf, C., Birks, H.J.B., Bråthen, K.A., Brunet, J., Bruun, H.H., Dahlberg, C.J., Decocq, G., Diekmann, M., mfl. 2013. Local temperatures inferred from plant communities suggest strong spatial buffering of climate warming across Northern Europe. Global Change Biology 19: 1470-1481
  • Pauli, P., Gottfried, M., Dullinger, S., Abdaladze, O., Akhalkatsi, M., Alonso, J.L.B., Coldea, G., Dick, J., Erschbamer, B., Calzado, R.F., Ghosn, D., Holten, J.I., Kanka, R., Kazakis, G., mfl. 2012. Recent Plant Diversity Changes on Europe’s Mountain Summits. Science 336: 353-355
  • Steinbauer, MJ, Grytnes, JA, Jurasinski4, G, Kulonen, A, Lenoir, J, Pauli, H, Rixen, C, Winkler, M, Bardy-Durchhalter, M, …, Wipf, S. 2018. Accelerated increase in plant species richness on mountain summits is linked to warming. Nature 556: 231-234
  • Gottfried, M., Pauli, H., Futschik, A., Akhalkatsi, M., Barancok, P., Alonso, J.L.B., Coldea, G., Dick, J., Erschbamer, B., Fernandez Calzado, M.R., Kazakis, G., Krajci, J., Larsson, P., mfl. 2012. Continent-wide response of mountain vegetation to climate change. Nature Climate Change 2
  • Klanderud, K., Vandvik, V. & Goldberg, D. 2015. The Importance of Biotic vs. Abiotic Drivers of Local Plant Community Composition Along Regional Bioclimatic Gradients. PloS ONE 10(6): e0130205. doi:10.1371/journal.pone.0130205

Vurderingen siteres som:

Aarrestad, P. A., Evju, M., Høitomt, T., Ihlen, P. og Grytnes, J.-A. (2018). Fjellgrashei og grastundra, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/59