Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marint dypvann
Kaldt gassoppkomme
Kaldt gassoppkomme
Vurderingsenhet av Type 1.1.Intakt LC
Dokumentasjon
Kaldt gassoppkomme deles inn i seks grunntyper, med hensyn til hvorvidt de er aktive (stabile) eller inaktive (ustabile). Andelen aktive kalde gassoppkommer er svært lav med mindre enn én prosent av totalen.
Mange potensielle lokaliteter med kald havkildebunn er indikert ved detaljert dybdekartlegging. Det er ikke kjent hvor stor andel av disse som er aktive. Bunntråling kan ha en negativ påvirkning på disse naturtypene. Mer kunnskap vil bidra til å fastette riktig rødlistekategori ved fremtidig revisjon.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 2500 | 4.0 | 10000 |
Utbredelsesareal | 2900000 | 1.5 | 4350000 |
Antall forekomster | 2000 | 4.0 | 8000 |
Kalde gassoppkommer (Pockmarks) er kartlagt i områder hvor det har vært utført detaljert dybdekartleggting. Totalareal, eller totalt antann forekomster er ikke kjent, men i følge Reidulv Bøe (NGU) er det for Barentshavet alene kjent flere hundre millioner kalde gassoppkommer. Med en typisk diameter på ca 50 m vil 100 millioner kalde gassoppkommer tilsvare 2500 kvadratkilometer i totalareal.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt | |
---|---|---|---|---|
Påvirkning på habitat | ||||
Habitatpåvirkning i marine miljø ↴ Bunntråling |
Ukjent | Ukjent | Ukjent |
Data grunnlaget for utbredelse av kalde gassoppkommer er mangelfult, og hvorvidt det eksisterer trusler er ikke kjent med sikkerhet.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | |
Oslo og Akershus | |
Hedmark | |
Oppland | |
Buskerud | |
Vestfold | |
Telemark | |
Aust-Agder | |
Vest-Agder | |
Rogaland | |
Hordaland | |
Sogn og Fjordane | |
Møre og Romsdal | |
Trøndelag | |
Nordland | |
Troms | |
Finnmark | |
Svalbard med sjøområder | X |
Jan Mayen med kystnære øyer | X |
Polhavet | X |
Barentshavet | X |
Norskehavet | X |
Nordsjøen | X |
Skagerrak | X |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | NE |
A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | NE | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | NE |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
- Judd, A. og Hovland, M. 2007. Seabed fluid flow Cambridge University Press
- Hovland, M. og Judd, A. G. 1988. Seabed Pockmarks and. Seepages. Impact on Geology, Biology and Marine. Environment, xii + 293 pp. London
Vurderingen siteres som:
Buhl-Mortensen, P. og Rapp, H. T. (2018). Kaldt gassoppkomme, Marint dypvann. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/4