Silt og leirskred

Denne vurderingsenheten er begrenset til arealer på naturlig mark under marin grense og hovedsakelig knyttet til ravinelandskapet. Vurderingsenheten kan forekomme som store enheter, men sikringstiltak har ført til at svært få slike store skred går i dag. Ofte forekommer vurderingsenheten på arealer der gjentatte skred fører til stadig blottlegging av substrat på samme eller nærliggende skredflater. Kontinuerlig blottlegging av leirsubstrat på lokalitetsnivå er viktig for å opprettholde levedyktige bestander av konkurransesvake moser og lav, samt andre organismer som er avhengige av blottlagt leire. Vurderingsenheten forekommer for det meste på steder med høy grad av vannmetning i jorda, men enkelte steder finnes eksponerte skredflater der i det minste overflaten tørker ut.  

Denne vurderingsenheten er snevret inn av regional variajson og alt areal av silt- og leirskred (T17-4) er inkludert. Vurderingsenheten vurderes å ha et vesentlig annet påvirkningsregime og arealpress enn hovedtypen.

Det kan diskuteres om det er riktig å kun inkludere naturlig mark i denne vurderingsenheten. Arealer som bare i beskjeden grad er planert eller endret vil fortsatt kunne ha samme funksjon som helt naturlige arealer dersom et skred skulle gå. Grunnlaget for suksesjonen som følger etter skredet vil i mange tilfeller være lite preget av tidligere inngrep på arealet. Beliggenheten i et sterkt endret miljø vil imidlertid føre til at artsinventaret i suksesjonen kan skille seg nokså mye fra naturlige miljøer. Arealer på sterkt endret mark er derfor utelatt fra vurderingsenheten.

Skillet mellom aktiv skredmark og historisk skredmark kan også volde problemer i denne sammenheng, siden leir- og siltskred kan forekomme i begge typer. 

Forslag til populærnavn: Silt- og leirskred

Forslag til beskrivende navn: Silt- og leirskred (T17-4)

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt når et skredareal planeres eller på andre måter endres maskinelt. Forebyggende sikringsarbeid som hindrer skred i å gå spiller også en svært viktig rolle her selv om dette ikke omfatter arealer som direkte kan regnes som tapt siden vurderingsenheten ikke har eksistert der. 

Kriteriedokumentasjon: Vår vurdering er at ≥ 50 % av arealet med silt- og leirskred på grunn av fysiske inngrep har fått tilstanden redusert med ≥ 80 % (EN på kriteriet C2a) de siste 50 år. Inkludert i disse tallene er det lagt til grunn en antatt reduksjon i totalareal på ≥ 50 % i løpet av de siste 50 år (EN på kriteriet A1). Areal- og tilstandsreduksjon er pågående, men antas å bli redusert betraktlig de neste 50 år, siden det tas helt andre hensyn til ravinelandskapet nå enn tidligere. Det vil allikevel forventes en ytterligere reduksjon i areal og tilstand, men denne er antatt å ikke overskride terskelverdier for VU. Det er verdt å merke seg at det meste av arealet som summeres under C-kriteriet stammer fra tapt areal under A-kriteriet. Dette skyldes at arealer av denne naturtypen som oftes enten planeres og ødelegges (100 % forringelse) eller får ligge i fred og gjennomgå en naturlig suksesjon (0 % forringelse). Det er derfor antatt at det er en relativt lav andel at totalarealet som er utsatt for en tilstandsreduksjon mellom 0 og 100 %. Det kan bli et økende press av fremmede arter som kan påvirke suksesjonen etter skred i fremtiden, men denne påvirkningen er ikke vurdert å overstige terskelverdier for NT etter D-kriteriet. 

Silt og leirskred vurderes som sterkt truet (EN).