Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Fjell og berg

Silt og leirskred

Silt og leirskred

Vurderingsenhet av Type 1.3.
Satt sammen av NiN-koder: T17-4
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Sterkt truet EN

Utslagsgivende kritier A+C1:

  • Reduksjon av totalarealet og forringelse av naturtypen på grunn av abiotiske faktorer

Vurderingsenheten

Denne vurderingsenheten er begrenset til arealer på naturlig mark under marin grense og hovedsakelig knyttet til ravinelandskapet. Vurderingsenheten kan forekomme som store enheter, men sikringstiltak har ført til at svært få slike store skred går i dag. Ofte forekommer vurderingsenheten på arealer der gjentatte skred fører til stadig blottlegging av substrat på samme eller nærliggende skredflater. Kontinuerlig blottlegging av leirsubstrat på lokalitetsnivå er viktig for å opprettholde levedyktige bestander av konkurransesvake moser og lav, samt andre organismer som er avhengige av blottlagt leire. Vurderingsenheten forekommer for det meste på steder med høy grad av vannmetning i jorda, men enkelte steder finnes eksponerte skredflater der i det minste overflaten tørker ut.  

Denne vurderingsenheten er snevret inn av regional variajson og alt areal av silt- og leirskred (T17-4) er inkludert. Vurderingsenheten vurderes å ha et vesentlig annet påvirkningsregime og arealpress enn hovedtypen.

Det kan diskuteres om det er riktig å kun inkludere naturlig mark i denne vurderingsenheten. Arealer som bare i beskjeden grad er planert eller endret vil fortsatt kunne ha samme funksjon som helt naturlige arealer dersom et skred skulle gå. Grunnlaget for suksesjonen som følger etter skredet vil i mange tilfeller være lite preget av tidligere inngrep på arealet. Beliggenheten i et sterkt endret miljø vil imidlertid føre til at artsinventaret i suksesjonen kan skille seg nokså mye fra naturlige miljøer. Arealer på sterkt endret mark er derfor utelatt fra vurderingsenheten.

Skillet mellom aktiv skredmark og historisk skredmark kan også volde problemer i denne sammenheng, siden leir- og siltskred kan forekomme i begge typer. 

Dokumentasjon

Forslag til populærnavn: Silt- og leirskred

Forslag til beskrivende navn: Silt- og leirskred (T17-4)

Gått tapt definisjon: Vurderingsenheten defineres som tapt når et skredareal planeres eller på andre måter endres maskinelt. Forebyggende sikringsarbeid som hindrer skred i å gå spiller også en svært viktig rolle her selv om dette ikke omfatter arealer som direkte kan regnes som tapt siden vurderingsenheten ikke har eksistert der. 

Kriteriedokumentasjon: Vår vurdering er at ≥ 50 % av arealet med silt- og leirskred på grunn av fysiske inngrep har fått tilstanden redusert med ≥ 80 % (EN på kriteriet C2a) de siste 50 år. Inkludert i disse tallene er det lagt til grunn en antatt reduksjon i totalareal på ≥ 50 % i løpet av de siste 50 år (EN på kriteriet A1). Areal- og tilstandsreduksjon er pågående, men antas å bli redusert betraktlig de neste 50 år, siden det tas helt andre hensyn til ravinelandskapet nå enn tidligere. Det vil allikevel forventes en ytterligere reduksjon i areal og tilstand, men denne er antatt å ikke overskride terskelverdier for VU. Det er verdt å merke seg at det meste av arealet som summeres under C-kriteriet stammer fra tapt areal under A-kriteriet. Dette skyldes at arealer av denne naturtypen som oftes enten planeres og ødelegges (100 % forringelse) eller får ligge i fred og gjennomgå en naturlig suksesjon (0 % forringelse). Det er derfor antatt at det er en relativt lav andel at totalarealet som er utsatt for en tilstandsreduksjon mellom 0 og 100 %. Det kan bli et økende press av fremmede arter som kan påvirke suksesjonen etter skred i fremtiden, men denne påvirkningen er ikke vurdert å overstige terskelverdier for NT etter D-kriteriet. 

Silt og leirskred vurderes som sterkt truet (EN). 

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 200000 1.0 200000
Antall forekomster 0 1.0 0

Det finnes ingen data på hvor store arealer som finnes av denne typen. Det er tidligere gjort en beregning av forekomstarealet av raviner under marin grense i Norge, noe som resulterte i et anslag på 4000-5000 km2. Det er kun en svært liten del av dette arealet som dekkes av silt- og leirskred på naturlig mark, men vurderingsenheten finnes sannsynligvis de fleste steder der intakte raviner fortsatt finnes. Utbredelsesarealet er dermed trolig det samme som for leireraviner.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Påvirkning på habitat
Landbruk ↴
Jordbruk
Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående
Klimatiske endringer
Nedbør Majoriteten av arealet påvirkes (50-90%) Langsom, men signifikant, reduksjon (< 20% over 10 år) Pågående

Påvirkningsfaktorer: Bakkeplanering/sikringstiltak: Det er gjort noen anslag på endringer i ravinelandskapet i Norge de siste tiårene (Erikstad 1992). Det er gjort detaljerte beregninger for enkelte delområder, bl.a. Østfold. Her er det dokumentert at reduksjonen målt i lengde ravinedal er på 60-80%. Dette er trolig representativt for store arealer i landbruksområder på Østlandet. Tallet ligger trolig noe lavere i Trøndelag og betydelig lavere i resten av landet. Det er derfor anslått en reduksjon på 30-50%. Reduksjonen i silt- og leirskred kan antas å være enda større siden de arealene som er mest utsatt for skred ofte sikres først og best. Dersom det først går et større leirskred vil dette de fleste tilfeller bli planert ut og ryddet dersom det ligger i tilknytning til landbruksarealer, infrastruktur eller annet. På denne måten blir arealer med skred på naturlig mark gjort om til sterkt endret mark. 

Det store presset mot ravinedaler ved bakkeplanering i jordbruket er opphørt, men reduksjonen er permanent. Ravinedaler med tilhørende silt- og leirskred påvirkes fortsatt i forbindelse med veibygging, fyllplasser etc.

Klimaendringer: Klimaendringer vil kunne påvirke stabiliteten til leirraviner. Dette kan føre med seg ytterligere sikringstiltak som fram til nå ikke har vært nødvendige. 

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år≥ 50 % - < 80 %   EN
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer EN
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 80 %
Tilsvarer NT
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 50 % - < 80 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Erikstad, L. 1992. Recent changes in the landscapes of the marine clays, Ostfold, south east Norway. Norsk Geografisk Tidsskrift 46: 19-28

Vurderingen siteres som:

Høitomt, T., Evju, M., Ihlen, P. G., Aarrestad, P. A. og Grytnes, J.-A. (2018). Silt og leirskred, Fjell og berg. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/265