Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Gjenvoksningsmyr

Gjenvoksningsmyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_GV
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Gjenvoksningsmyr (Terrestrialisation mire, Verlandungsmoore) er myr der torvdannelsen skjer i eller over åpent vann. Typen deles ofte i to hydrogenetiske typer (Joosten et al. 2017): 1) Flytemattemyr (Schwingmoor mires) der torvakkumulering skjer i flytematter; og 2) Bunnmyr (bedre navn; Immersion mire) der torvakkumuleringen skjer på bunnen av tjernet/vatnet. Gjenvoksningsmyr er ikke tatt med som en egen hydromorfologisk type i myrreservatplanen, men er der inkludert i flatmyr (s.lat.) (Moen 1983). Typen beskrives imidlertid som en av tre typer myr klassifisert etter dannelsesmåte.

Avgrensing mot flatmyr (s.str.) er ofte vanskelig, og i oseaniske områder (hovedsakelig O1-OC), fra mellomboreal sone og oppover, er det vanlig å finne myrkompleks med gradvise overganger mellom åpent tjern – gjenvoksningsmyr (lett synlig av flytematter) – flatmyr s.str. – bakkemyr. I låglandet var gjenvoksningsmyr vanlig over store deler av landet i tidlige tider (etter istida og framover mot vår tid), og fortsatt pågår prosessene med gjenfylling av tjern med organisk materiale. Dette gir over tid overgang fra tjern til flatmyr, og med videre torvvekst får vi ombrogen myr. Gjenvoksningsmyr kan derfor best forstås som en av flere distinkte myrtyper som dannes, utvikles og omformes suksessivt innen et areal.

Den naturlige utviklingen fra åpent tjern til ombrogen myr (ofte høgmyr) pågår sakte men sikkert innen mange myrmassiv, og det innebærer at gjenvoksningsmyr over tid vil dekke mindre områder. I et 100-årsperspektiv vil imidlertid ikke dette påvirke arealet av typen i særlig stor grad.

Dokumentasjon

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Gjenvoksningsmyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark eller ferskvann hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km2 av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km2 er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km2). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for gjenvoksningsmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at gjenvoksningsmyr har størst forekomst i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med gjenvoksningsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 2500 1,0 2500
Utbredelsesareal 250000 1,0 250000
Antall forekomster 2000 1,0 2000

Gjenvoksningsmyr har ikke blitt systematisk registrert ved myrkartlegging i Norge, og typen har blitt tolket som flatmyr som er dannet ved gjenvoksing av tjern og langs breddene av sjøer. Lyngstad et al. (2016) konkluderer med at typen er vanlig i Norge, spesielt i høgereliggende strøk der gjenvoksingsprosessene går seint, men at det mangler data som kan gi gode estimat på forekomsten. De antyder et areal på 2500 km² for denne typen i Norge, men dette er svært usikkert.

Ut fra tilgjengelige data tolker Lyngstad et al. (2016) at det finnes 51 lokaliteter med gjenvoksingsmyr i verneområder som enten er med i Emerald Network eller som bør inn der. Hvor stor forekomsten er utenfor verneområdene er i stor grad ukjent, og det er et stort mørketall. Forekomstarealet anser vi vil være som hos f.eks flatmyr.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Noen viktige påvirkningsfaktorer på gjenvoksningsmyr er grøfting for oppdyrking, skogplanting og økt skogproduksjon, nedbygging til vannkraftmagasiner, veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
  • Moen, A. 1983.
  • Lyngstad, A., Moen, A. & Øien, D.-I. 2016. Evaluering av naturtyper i Emerald Network. Gjenvoksingsmyr, aapamyr, rikmyr, alpine rikmyrer og pionersamfunn NTNU Vitenskapsmuseet naturhistorisk notat 2016-2: 1-51

Vurderingen siteres som:

Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.- I. (2018). Gjenvoksningsmyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/144