Gjenvoksningsmyr

Gjenvoksningsmyr (Terrestrialisation mire, Verlandungsmoore) er myr der torvdannelsen skjer i eller over åpent vann. Typen deles ofte i to hydrogenetiske typer (Joosten et al. 2017): 1) Flytemattemyr (Schwingmoor mires) der torvakkumulering skjer i flytematter; og 2) Bunnmyr (bedre navn; Immersion mire) der torvakkumuleringen skjer på bunnen av tjernet/vatnet. Gjenvoksningsmyr er ikke tatt med som en egen hydromorfologisk type i myrreservatplanen, men er der inkludert i flatmyr (s.lat.) (Moen 1983). Typen beskrives imidlertid som en av tre typer myr klassifisert etter dannelsesmåte.

Avgrensing mot flatmyr (s.str.) er ofte vanskelig, og i oseaniske områder (hovedsakelig O1-OC), fra mellomboreal sone og oppover, er det vanlig å finne myrkompleks med gradvise overganger mellom åpent tjern – gjenvoksningsmyr (lett synlig av flytematter) – flatmyr s.str. – bakkemyr. I låglandet var gjenvoksningsmyr vanlig over store deler av landet i tidlige tider (etter istida og framover mot vår tid), og fortsatt pågår prosessene med gjenfylling av tjern med organisk materiale. Dette gir over tid overgang fra tjern til flatmyr, og med videre torvvekst får vi ombrogen myr. Gjenvoksningsmyr kan derfor best forstås som en av flere distinkte myrtyper som dannes, utvikles og omformes suksessivt innen et areal.

Den naturlige utviklingen fra åpent tjern til ombrogen myr (ofte høgmyr) pågår sakte men sikkert innen mange myrmassiv, og det innebærer at gjenvoksningsmyr over tid vil dekke mindre områder. I et 100-årsperspektiv vil imidlertid ikke dette påvirke arealet av typen i særlig stor grad.

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Gjenvoksningsmyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark eller ferskvann hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km² av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km² er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km²). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for gjenvoksningsmyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt, eller noe mindre. Vi begrunner det med at gjenvoksningsmyr har størst forekomst i høgereliggende strøk og i nord, det vil si områder med mindre arealreduksjon fra utbygging og nedbygging enn gjennomsnittet. Totalareal med gjenvoksningsmyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.