Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark

Flommyr

Flommyr

Vurderingsenhet av Type 2.
NiN-kode: 3TO_FL
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Flommyr (floodwater mires) forekommer i områder som periodevis overflommes. Typen deles ofte i tre geografiske undertyper: 1) Elve-flommyr som oversvømmes i flomperioder av elver og bekker, f.eks. i perioder av snøsmelting; 2) Innsjø-flommyr i kanten av ferskvannsjøer som har varierende vannstand, f.eks. grunnet regulering; og 3) Marine flommyrer som finnes i fjæreområder der torv dannes i saltvann. Alle tre undertypene opptrer i Norge, førstnevnte er nok vanligst.

Flommyr er minerogen myr med limnogen markfuktighet (Sjörs 1948), og den klassifiseres som hydrogenetisk type (Joosten et al.  2017). Det er en glidende overgang mot «flatmyr», som i myrreservatplanen brukes i vid mening og som inkluderer flommyra. Flommyr er ikke tatt med som egen hydromorfologisk type under arbeidet med myrreservatplanen, men er beskrevet som en undertype av flatmyr (f.eks. Moen 1983): «Flommyr omfatter myrer med limnogen markfuktighet som fins ved vatn, tjern, elver og bekker som overflommes i flomperioder». Flommyr har sterkt omdannet torv som en følge av sterke fluktuasjoner i grunnvannsnivået. Vanligvis har torva høgt innhold av mineraler (sand o.l.) som kommer med vannstrømmen i flomperioder.

Dokumentasjon

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Flommyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark eller ferskvann hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km2 av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km2 er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km2). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for flommyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt. Vi begrunner det med at flommyr forekommer langs innsjøer og elver der menneskelig aktivitet ofte er betydelig. Vannkraftregeulering vil f.eks. påvirke flommyr mer enn andre typer myr. Samtidig er arealer med flommyr ofte vanskelig å omdisponere på grunn av vekslende vannstand og flomfare. Dette kan bety at nedbyggingspresset er lågere enn for myr generelt. Totalareal med flommyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 500 1.0 500
Utbredelsesareal 250000 1.0 250000
Antall forekomster 2000 1.0 2000

Flommyr er knyttet til lokale miljøfaktorer (flom), og av den grunn har regional variasjon mindre betydning for typen. Den finnes over hele landet, og dekker betydelige arealer innen flere tusen lokaliteter. Spesielt i nordboreal og lågalpin sone finnes mange lokaliteter, men også i låglandet, f.eks. knyttet til delta-/flomområder langs store vassdrag. Det finnes ikke god statistikk på forekomst eller areal av enheten, men vi anslår at typen dekker anslagsvis 500 km2.

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt

Generell nedbygging, flomdemping og annen vassdragsregulering har redusert arealet betydelig, f.eks. i elvedeltaer. Betydelige arealer er berørt av vassdragsreguleringer. Veger, boliger, vindkraft, industri og annen infrastruktur kan også påvirke, men antakelig i noe mindre grad enn for myr generelt.

Regioner

RegionForekomst
Østfold X
Oslo og Akershus X
Hedmark X
Oppland X
Buskerud X
Vestfold X
Telemark X
Aust-Agder X
Vest-Agder X
Rogaland X
Hordaland X
Sogn og Fjordane X
Møre og Romsdal X
Trøndelag X
Nordland X
Troms X
Finnmark X
Svalbard med sjøområder
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)< 20 %   LC

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) < 20 %
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) ≥ 30 % - < 50 %
Tilsvarer LC

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år
Tilsvarer NE
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år
Tilsvarer NE
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser

  • Johansen, A. 1997. Myrarealet og torvressurser i Norge Jordforsk rapport 1997-1: 1-37
  • Sjörs, H. 1948.
  • Moen, A., Lyngstad, A. & Øien, D.-I. 2011. Faglig grunnlag til handlingsplan for høgmyr i innlandet (typisk høgmyr) NTNU Vitensk.mus. Rapp. bot. Ser. 2011-3: 60
  • Joosten, H., Tanneberger, F. & Moen, A. (red.) 2017. Mires and peatlands in Europe. Status, distribution and conservation. Schweizerbart Science Publishers, Stuttgart 780
  • Moen, A. 1983.

Vurderingen siteres som:

Moen, A., Lyngstad, A. og Øien, D.- I. (2018). Flommyr, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/142