Flommyr

Flommyr (floodwater mires) forekommer i områder som periodevis overflommes. Typen deles ofte i tre geografiske undertyper: 1) Elve-flommyr som oversvømmes i flomperioder av elver og bekker, f.eks. i perioder av snøsmelting; 2) Innsjø-flommyr i kanten av ferskvannsjøer som har varierende vannstand, f.eks. grunnet regulering; og 3) Marine flommyrer som finnes i fjæreområder der torv dannes i saltvann. Alle tre undertypene opptrer i Norge, førstnevnte er nok vanligst.

Flommyr er minerogen myr med limnogen markfuktighet (Sjörs 1948), og den klassifiseres som hydrogenetisk type (Joosten et al.  2017). Det er en glidende overgang mot «flatmyr», som i myrreservatplanen brukes i vid mening og som inkluderer flommyra. Flommyr er ikke tatt med som egen hydromorfologisk type under arbeidet med myrreservatplanen, men er beskrevet som en undertype av flatmyr (f.eks. Moen 1983): «Flommyr omfatter myrer med limnogen markfuktighet som fins ved vatn, tjern, elver og bekker som overflommes i flomperioder». Flommyr har sterkt omdannet torv som en følge av sterke fluktuasjoner i grunnvannsnivået. Vanligvis har torva høgt innhold av mineraler (sand o.l.) som kommer med vannstrømmen i flomperioder.

Myr defineres som et landområde med fuktighetskrevende vegetasjon som danner torv. Myrareal anser vi som tapt hvis det ikke er "myrvegetasjon" til stede, eller hvis torva er brutt ned eller fjernet. Flommyr vil vanligvis gå over til en hovedtype innen fastmark eller ferskvann hvis den går tapt.

Totalt myrareal med grøfter eller med annen bruk ble anslått til 6300 km² av Johansen (1997), og Moen et al. (2011) estimerer at minst 7000 km² er påvirket eller ødelagt. Dette tilsvarer om lag 16 % av det opprinnelige myr- og sumpskogarealet (44000 km²). Dette er mindre enn terskelverdiene for andel påvirket areal som kan gi rødlisting etter kriteriene A, C og D. For at en vurderingsenhet innen myr skal kunne rødlistes må den derfor ha en større reduksjon i areal enn myr generelt.

Reduksjonen i areal og tilstand for flommyr bedømmer vi som om lag som for myr generelt. Vi begrunner det med at flommyr forekommer langs innsjøer og elver der menneskelig aktivitet ofte er betydelig. Vannkraftregeulering vil f.eks. påvirke flommyr mer enn andre typer myr. Samtidig er arealer med flommyr ofte vanskelig å omdisponere på grunn av vekslende vannstand og flomfare. Dette kan bety at nedbyggingspresset er lågere enn for myr generelt. Totalareal med flommyr har blitt redusert de siste 50 år, og videre reduksjon kan forventes også de neste 50 år. Reduksjonen har imidlertid vært, og vil nok fortsatt forbli, under 20 % i et 50-årsperspektiv. Både utbredelsesareal og forekomstareal er langt over terskelverdiene for rødlisting.