Semi-naturlig våteng

Semi-naturlig våteng er semi-naturlig mark med konstant høyt grunnvannspeil. Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvann (med mineralmateriale) gir høy jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. Enheten skilles fra semi-naturlig myr ved at torv ikke dannes, og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Den skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høyt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset jevnt våte forhold. Semi-naturlig våteng har antakelig primært vært beitet, men slått har nok også forekommet. Beitet våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord.

Under arbeidet med rødlista har det ikke kommet fram opplysninger om forekomster av Semi-naturlig våteng. Det er derfor ikke mulig å gi en faglig forsvarlig vurdering av trusselbildet for enheten, og rødlistekategorien settes derfor til DD.

Vi har ikke funnet data som kan gi informasjon om konkret forekomst av, tilstand hos, eller utvikling av semi-naturlig våteng. Det er sannsynlig at mye areal er tapt, og da helst gjengrodd til en skogtype eller sumpskogtype. Det kan tenkes at storparten av arealendringen fant sted før 1968, slik at tapet i perioden 1968-2018 ikke har vært så stort. Det er også mulig at tapet har vært betydelig innenfor denne perioden. I lys av dette mener vi at DD er den mest relevante vurderingen.