Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Våtmark
Semi-naturlig våteng
Semi-naturlig våteng
Vurderingsenhet av Type 1.1.Datamangel DD
Vurderingsenheten
Semi-naturlig våteng er semi-naturlig mark med konstant høyt grunnvannspeil. Regelmessig tilførsel av elve- eller innsjøvann (med mineralmateriale) gir høy jordfuktighet og relativt næringsrike forhold. Enheten skilles fra semi-naturlig myr ved at torv ikke dannes, og ved at bunnsjiktet er lite utviklet. Den skilles fra annen semi-naturlig eng ved konstant høyt grunnvannspeil og forekomst av arter som er tilpasset jevnt våte forhold. Semi-naturlig våteng har antakelig primært vært beitet, men slått har nok også forekommet. Beitet våteng og gjengroende slåttevåteng kjennetegnes av sterk tuedannelse og bløt jord.
Under arbeidet med rødlista har det ikke kommet fram opplysninger om forekomster av Semi-naturlig våteng. Det er derfor ikke mulig å gi en faglig forsvarlig vurdering av trusselbildet for enheten, og rødlistekategorien settes derfor til DD.
Dokumentasjon
Vi har ikke funnet data som kan gi informasjon om konkret forekomst av, tilstand hos, eller utvikling av semi-naturlig våteng. Det er sannsynlig at mye areal er tapt, og da helst gjengrodd til en skogtype eller sumpskogtype. Det kan tenkes at storparten av arealendringen fant sted før 1968, slik at tapet i perioden 1968-2018 ikke har vært så stort. Det er også mulig at tapet har vært betydelig innenfor denne perioden. I lys av dette mener vi at DD er den mest relevante vurderingen.
Areal i Norge
Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.
Kjent areal km² | Mørketall | Beregnet areal km² (kjent * mørketall) |
|
---|---|---|---|
Totalareal | 10 | 1.0 | 10 |
Utbredelsesareal | 300000 | 1.0 | 300000 |
Antall forekomster | 500 | 1.0 | 500 |
Vi antar at utbredesesarealet er stort, og som for semi-naturlig myr. Forekomstarealet er lågere, og totalarealet er nok ganske lite.
Påvirkningsfaktorer
Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt
Faktor | Omfang | Alvorlighetsgrad | Tidspunkt |
---|
Vi har lite konkret kunnskap om påvirkninger i semi-naturlig våteng, men gjengroing er antakelig et større problem enn for semi-naturlig myr. Dette fordi semi-naturlig våteng har større næringstilgang, og i mindre grad reguleres av vassnivået. Påvirkning gjennom nedbygging er antakelig om lag som for sumpskogstypene.
Regioner
Region | Forekomst |
---|---|
Østfold | X |
Oslo og Akershus | X |
Hedmark | X |
Oppland | X |
Buskerud | X |
Vestfold | X |
Telemark | X |
Aust-Agder | X |
Vest-Agder | X |
Rogaland | X |
Hordaland | X |
Sogn og Fjordane | X |
Møre og Romsdal | X |
Trøndelag | X |
Nordland | X |
Troms | X |
Finnmark | X |
Svalbard med sjøområder | |
Jan Mayen med kystnære øyer | |
Polhavet | |
Barentshavet | |
Norskehavet | |
Nordsjøen | |
Skagerrak |
Vurdering mot hvert kriterium A-E
Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.
A - Reduksjon i totalarealet
Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode
A1 | Reduksjon siste 50 år | NE |
A2a | Reduksjon neste 50 år | NE |
A2b | Reduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid) | NE |
B - Begrenset geografisk utbredelse
Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.
B1 | Utbredelsesareal (kjent utbredelse × mørketall) | |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer | DD |
B2 | Antall 10 × 10 km ruter | |
a | Pågående nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
b | Påvirkningsfaktor som vil medføre nedgang i areal eller kvalitet | Ingen |
c | Antall lokaliteter/trusler | |
Tilsvarer | DD |
C - Abiotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år
C1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
C1 | Grad av abiotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
C2a | Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
C2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
C2b | Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | DD |
D - Biotisk forringelse
Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.
D1 | Andel av totalareal forringet siste 50 år | |
D1 | Grad av biotisk forringelse siste 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
D2a | Andel av totalareal forringet kommende 50 år | |
D2a | Grad av biotisk forringelse kommende 50 år | |
Tilsvarer | DD | |
D2b | Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid) | |
D2b | Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid) | |
Tilsvarer | DD |
E - Kvantitativ risikoanalyse
Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt
NEReferanser
Vurderingen siteres som:
Øien, D.- I., Lyngstad, A. og Moen, A. (2018). Semi-naturlig våteng, Våtmark. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/134