Fuglefjell-eng og fugletopp

Hovedtypen fuglefjell-eng og fugletopp (T8) omfatter områder der substratet og/eller vegetasjonen er signifikant påvirket av fuglegjødsling. Dette gjelder naturligvis fuglefjell, men også mindre fugletopper og øyer og skjær med hekkende eller hvilende fugl. Vegetasjonen består av ornitokoprofile lavarter og algearter, en rekke karplanter med karakteristisk veksling langs gjødslingsgradienten, og i litt mindre gjødslete deler moser. Samfunnene varierer også etter aspekt, med artsfattige samfunn i nord- og nordøst-vendt posisjon og på mindre topper, flate øyer og skjær, men med Svalbards mest frodige og produktive plantesamfunn i sør- og sørvestvendte fuglefjell, med stort beitepotensial for rein og i fuglerike fjell med jaktpotensial for polarrev og rovfugl, til dels også isbjørn.

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Utbredelsesarealet for naturtypen vurderes å være stabilt innenfor vurderingsperioden på 50 år, selv om noen av forekomstene kan ha en langsom tilbakegang.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Fuglegjødslet mark er vanlig over hele Svalbard og Bjørnøya, og hovedtypen har derfor et stort utbredelsesområde (minste konvekspolygon estimert til 142.000 km²). De enkelte forekomstene er imidlertid små, og totalarealet er trolig godt under 1000 km², men lar seg ikke estimere ut fra dagens datagrunnlag. Hovedtypen er kjent fra alle soner og seksjoner, til dels også langt fra sjøen og fiskemuligheter fordi reirplassene velges ut fra behovet for beskyttelse mer enn behovet for kort vei til maten. Havhestene som hekker i fuglefjellet Fjordnibba innerst i Isfjorden fisker f.eks. utafor Agardhbukta på østkysten, og andre havhest-kolonier i Isfjorden fisker nord for Wijdefjorden på nordkysten.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen abiotisk forringelse av naturtypen.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Typen avhenger av gjødsling, intensiteten i gjødsling avhenger av fuglemengden, og fuglemengden avhenger av tilgjengelig næring, for sjøfugl fiskeyngel og småfisk, for gjess plantenæring på fuktig og våt mark. Endringer i tilgjengelighet av næring for fuglene slår ut i utviklingen av naturtypen fuglefjell-eng og fugletopp, men litt ulikt avhengig av om nærings- og fuglemengden er i økning eller i tilbakegang. Økning i fuglebestanden resulterer i større og flere kolonier, og vegetasjonen og substratforholdene endrer seg raskt ved økende gjødsling fordi de naturtypene som eventuelt erstattes av fuglegjødslet vegetasjon normalt er næringsfattige, som nesten all arktisk vegetasjon. Artene i slike typer er lite gjødslingstolerante. Derimot fører bortfall av gjødsling ikke like raskt til en systemendring; næringsnivået synker trolig nokså langsomt, og spesielt endres vegetasjonen langsomt fordi mye av næringsmengden som finnes i systemet, er bundet opp i plantedekket og strølaget. Vi har sett at systemer kan bli raskt endret ved sterk og rask økning i fuglebestanden. Et eksempel er den sterke økningen i gjess etter fredning og restriksjoner på jakt, noe som har ført Lovénøyane i Kongsfjorden over til nesten rent fuglegjødslet mark i løpet av 40-60 år. Samtidig holder naturtypen seg fortsatt, omenn i stadig forringing, ved sjøfuglkolonier som trolig er forlatt for hundre år siden eller mer. Dette innebærer at tidsrammen for forringing oftest mer mer enn 50 år, mens tidsrammen for økning/utvikling ofte er mindre enn 50 år, det som er satt som grenseverdier for vurderingen.

Konklusjon

Sammenlagt vurderer vi at hovedtypen fuglefjell-eng og fugletopp ikke har en registrert (antatt) eller forventet forringelse/tilbakegang som oppfyller terskelverdier for vurderingsperioden (LC).