Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Svalbard

Fuglefjell-eng og fugletopp

Fuglefjell-eng og fugletopp

Vurderingsenhet av Type 1.1.
NiN-kode: T8
CO
CR
EN
VU
NT
DD
LC
NE

Intakt LC

Vurderingsenheten

Hovedtypen fuglefjell-eng og fugletopp (T8) omfatter områder der substratet og/eller vegetasjonen er signifikant påvirket av fuglegjødsling. Dette gjelder naturligvis fuglefjell, men også mindre fugletopper og øyer og skjær med hekkende eller hvilende fugl. Vegetasjonen består av ornitokoprofile lavarter og algearter, en rekke karplanter med karakteristisk veksling langs gjødslingsgradienten, og i litt mindre gjødslete deler moser. Samfunnene varierer også etter aspekt, med artsfattige samfunn i nord- og nordøst-vendt posisjon og på mindre topper, flate øyer og skjær, men med Svalbards mest frodige og produktive plantesamfunn i sør- og sørvestvendte fuglefjell, med stort beitepotensial for rein og i fuglerike fjell med jaktpotensial for polarrev og rovfugl, til dels også isbjørn.

Dokumentasjon

A-kriteriet (reduksjon i utbredelse)

Utbredelsesarealet for naturtypen vurderes å være stabilt innenfor vurderingsperioden på 50 år, selv om noen av forekomstene kan ha en langsom tilbakegang.

B-kriteriet (lite utbredelsesareal)

Fuglegjødslet mark er vanlig over hele Svalbard og Bjørnøya, og hovedtypen har derfor et stort utbredelsesområde (minste konvekspolygon estimert til 142.000 km2). De enkelte forekomstene er imidlertid små, og totalarealet er trolig godt under 1000 km2, men lar seg ikke estimere ut fra dagens datagrunnlag. Hovedtypen er kjent fra alle soner og seksjoner, til dels også langt fra sjøen og fiskemuligheter fordi reirplassene velges ut fra behovet for beskyttelse mer enn behovet for kort vei til maten. Havhestene som hekker i fuglefjellet Fjordnibba innerst i Isfjorden fisker f.eks. utafor Agardhbukta på østkysten, og andre havhest-kolonier i Isfjorden fisker nord for Wijdefjorden på nordkysten.

C-kriteriet (abiotisk forringelse)

Det er ikke registrert eller forventet noen abiotisk forringelse av naturtypen.

D-kriteriet (biotisk forringelse)

Typen avhenger av gjødsling, intensiteten i gjødsling avhenger av fuglemengden, og fuglemengden avhenger av tilgjengelig næring, for sjøfugl fiskeyngel og småfisk, for gjess plantenæring på fuktig og våt mark. Endringer i tilgjengelighet av næring for fuglene slår ut i utviklingen av naturtypen fuglefjell-eng og fugletopp, men litt ulikt avhengig av om nærings- og fuglemengden er i økning eller i tilbakegang. Økning i fuglebestanden resulterer i større og flere kolonier, og vegetasjonen og substratforholdene endrer seg raskt ved økende gjødsling fordi de naturtypene som eventuelt erstattes av fuglegjødslet vegetasjon normalt er næringsfattige, som nesten all arktisk vegetasjon. Artene i slike typer er lite gjødslingstolerante. Derimot fører bortfall av gjødsling ikke like raskt til en systemendring; næringsnivået synker trolig nokså langsomt, og spesielt endres vegetasjonen langsomt fordi mye av næringsmengden som finnes i systemet, er bundet opp i plantedekket og strølaget. Vi har sett at systemer kan bli raskt endret ved sterk og rask økning i fuglebestanden. Et eksempel er den sterke økningen i gjess etter fredning og restriksjoner på jakt, noe som har ført Lovénøyane i Kongsfjorden over til nesten rent fuglegjødslet mark i løpet av 40-60 år. Samtidig holder naturtypen seg fortsatt, omenn i stadig forringing, ved sjøfuglkolonier som trolig er forlatt for hundre år siden eller mer. Dette innebærer at tidsrammen for forringing oftest mer mer enn 50 år, mens tidsrammen for økning/utvikling ofte er mindre enn 50 år, det som er satt som grenseverdier for vurderingen.

Konklusjon

Sammenlagt vurderer vi at hovedtypen fuglefjell-eng og fugletopp ikke har en registrert (antatt) eller forventet forringelse/tilbakegang som oppfyller terskelverdier for vurderingsperioden (LC).

Areal i Norge

Totalareal er naturtypens kjente areal per i dag. Utbredelsesarealet er et minimum konvekst polygon som omslutter alle forekomstene av typen. Antall forekomster er antall 10 x 10 km ruter der naturtypen forekommer. Forklaring til areal.

Kjent areal km² Mørketall Beregnet areal km²
(kjent * mørketall)
Totalareal 0 1.0 0
Utbredelsesareal 142000 1.0 142000
Antall forekomster 0 1.0 0

Påvirkningsfaktorer

Ulike faktorer som påvirker vurderingsenheten med omfang, alvorlighetsgrad og tidspunkt

Faktor Omfang Alvorlighetsgrad Tidspunkt
Fremmede arter
Konkurrenter En ubetydelig del av arealet påvirkes Ubetydelig/ingen nedgang Kun i fremtiden
Andre
Andre Minoriteten av arealet påvirkes (<50%) Ukjent Pågående

Fuglefjell-eng og fugletopp (T8) kan påvirkes av endringer i fuglebestand og i næringsforhold for fugl, og dette er også den eneste hovedtypen der fremmede arter (karplanter) kan tenkes å invadere og forårsake endringer i konkurranseforhold. Ingen av disse påvirkningene antas å passere noen terskelverdi for signifikant påvirkning de kommende 50 år.

Regioner

RegionForekomst
Østfold
Oslo og Akershus
Hedmark
Oppland
Buskerud
Vestfold
Telemark
Aust-Agder
Vest-Agder
Rogaland
Hordaland
Sogn og Fjordane
Møre og Romsdal
Trøndelag
Nordland
Troms
Finnmark
Svalbard med sjøområder X
Jan Mayen med kystnære øyer
Polhavet
Barentshavet
Norskehavet
Nordsjøen
Skagerrak

Vurdering mot hvert kriterium A-E

Utslagsgivende kriterium er uthevet. Forklaring på kriteriene.

A - Reduksjon i totalarealet

Reduksjon av naturtypens totalareal i løpet av en 50-årsperiode

A1Reduksjon siste 50 år< 20 %   LC
A2aReduksjon neste 50 år< 20 %   LC
A2bReduksjon i en 50 årsperiode (fortid, nåtid, fremtid)   NE

B - Begrenset geografisk utbredelse

Utbredelsesareal i dag (B1) eller antall 10 × 10 km ruter hvor naturtypen finnes i dag (B2). Minst ett av underkriteriene a-c må være angitt for at kategorien B1 og/eller B2 skal gjelde.

C - Abiotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av abiotisk faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år

C1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
C1 Grad av abiotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år < 20 %
C2a Grad av abiotisk forringelse kommende 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
C2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
C2b Grad av abiotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

D - Biotisk forringelse

Andel av totalarealet som er forringet av biotiske faktorer, og graden av forringelse, innenfor en vurderingsperiode på 50 år.

D1 Andel av totalareal forringet siste 50 år < 20 %
D1 Grad av biotisk forringelse siste 50 år < 20 %
Tilsvarer LC
D2a Andel av totalareal forringet kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
D2a Grad av biotisk forringelse kommende 50 år ≥ 20 % - < 30 %
Tilsvarer LC
D2b Andel av totalareal forringet 50 år (for-, nå- og framtid)
D2b Grad av biotisk forringelse 50 år (for-, nå- og framtid)
Tilsvarer NE

E - Kvantitativ risikoanalyse

Angir den estimerte sannsynligheten for at økosystemet går tapt

NE

Referanser


Vurderingen siteres som:

Arnesen, G., Hassel, K. og Elven, R. (2018). Fuglefjell-eng og fugletopp, Svalbard. Norsk rødliste for naturtyper 2018. Artsdatabanken, Trondheim. Hentet (dato) fra: https://artsdatabanken.no/RLN2018/102