Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Salix ×smithiana namdalspil

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3A,1

Med usikkerhet: LO (PH)

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 [31] (41)
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3A , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Namdalspil Salix x smithiana er en hybridart mellom den hjemlige skogselje S. caprea subsp. caprea og den fremmede korgpil S. viminalis. Den er både innført til pryd- og leplantninger og oppstår spontant der korgpil er etablert. Den er delvis fertil og kan i prinsippet krysse seg tilbake med begge foreldrene (se Elven & Fremstad under forb.). Den er etablert i kyststrøk der den svært ofte er plantet, delvis som le og delvis som omtrent eneste busk som tåler et tøft kystklima. Spontant oppstår den nesten bare i flommarkskog der den kan vokse seg opp til ganske mektige trær. Utbredelsen til forvillet namdalspil og spontant oppståtte hybrider er ulik, og hageplanten er langt den hyppigste. Vi vurderer derfor forvillet namdalspil som en fremmed art.

Namdalspil er en av de aller mest utbredte hagebuskene i kyststrøk fra Agder til Vesterålen fordi den tåler vind og saltsprøyt. Den kan bli stygg i blåsten, men den overlever. Den er også brukt i stort omfang til leplantninger. Hybridarten er delvis steril, men i de forblåste strøkene der den oftest benyttes, så rives ofte kvister av. Disse rotslår meget lett. Arten synes å være i nokså rask spredning, også i områder der den ikke plantes like ofte (f.eks. Østlandet). Den er nå kjent fra alle fylker til og med Nordland og er vanlig å se i alle ytre kyststrøk fra Vestlandet til Lofoten, ofte som en av de få buskene som kan overleve på vindslitte holmer. Som en hjemlig oppstått hybrid er den hyppigst på Østlandet, spesielt i flommarkskog fra Vestfold nord til Mjøsa. Utbredelsen som forvillet hageplante skiller seg derfor nokså markert fra utbredelsen som spontant oppstått hybrid.

Namdalspil er innført som hagebusk og spres med avrevne (avblåste) kvister.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, som en kombinasjon av lang median levetid og begrenset (med usikkerhet til moderat) ekspansjonshastighet. Ekspansjonshastigheten kan være undervurdert, og denne arten har kanskje heller stort invasjonspotensial.

Arten vurderes til ingen kjent økologisk effekt. I prinsippet kan den ha introgressiv hybridisering med stedegen skogselje, men vi har ikke sett spor av introgresjon i skogselje, til tross for at namdalspil har vært i landet lenge og i nær kontakt med skogselje i stordelen av utbredelsesområdet. Vi anser derfor introgresjon som usannsynlig og velger derfor å se bort fra denne effekten.

Konklusjon

Namdalspil vurderes til låg økologisk risiko, men med usikkerhet til potensielt høg risiko, og bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten ble i 2012 vurdert til potensielt høg risiko. Nedjustering på invasjonspotensialet skyldes en annen beregningsmåte for ekspansjonshastighet.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Veletablert med trolig over 700 forekomster og mange tusen individer. Anslått forekomstareal (med mørketall) ligger på 3000 km2 som tilsier NT etter B2-kriteriet og en trygg populasjon.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
148
Nedre kvartil
115
Øvre kvartil
195

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 500 3 6 10 1500 3000 5000
Utbredelsesområde (km2) 284000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Det potensielle utbredelsesområdet omfatter alle fylker nord til Troms, og dette polygonet er på det nærmeste fylt. Ut fra funnfrekvensen de siste tiårene anslår vi en dobling av forekomstarealet de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 3000 6000 10000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Namdalspil er en av de aller mest utbredte hagebuskene i kyststrøk fra Agder til Vesterålen fordi den tåler vind og saltsprøyt. Den kan bli stygg i blåsten, men den overlever. Den er også brukt i stort omfang til leplantninger. Hybridarten er delvis steril, men i de forblåste strøkene der den oftest benyttes, så rives ofte kvister av. Disse rotslår meget lett. Arten synes å være i nokså rask spredning, også i områder der den ikke plantes like ofte (f.eks. Østlandet). Den er nå kjent fra alle fylker til og med Nordland og er vanlig å se i alle ytre kyststrøk fra Vestlandet til Lofoten, ofte som en av de få buskene som kan overleve på vindslitte holmer. Som en hjemlig oppstått hybrid er den hyppigst på Østlandet, spesielt i flommarkskog fra Vestfold nord til Mjøsa. Utbredelsen som forvillet hageplante skiller seg derfor nokså markert fra utbredelsen som spontant oppstått hybrid.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1821 1840 Vf Larvik: "Laurvig" 1829 4
( 4   *  1)
Ve
1841 1860 Ho Etne: Etne prestegård 1860 4
( 4   *  1)
Trolig også i Vf Larvik. Ho
1861 1880 Ho Etne: Etne prestegård 1862 1865 1866; NT Levanger: Støp 1879 8
( 8   *  1)
Trolig også i Vf Larvik. Ho,Nt
1881 1900 Vf Larvik: "Fredriksværn" 1894; Bu Drammen 1895 8
( 8   *  1)
Bu,Ve
1901 1920 24
( 24   *  1)
Øs,Ve,Va,Ho,St
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,Op,Bu,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1941 1960 12
( 12   *  1)
Øs,Te
1961 1980 64
( 64   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Mr,St
1981 2000 260
( 260   *  1)
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,No
2001 2016 180
( 180   *  1)
OsA,He,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No
1829 2016 552
( 552   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Ukjent -
  • Europa
Hybridart mellom hjemlig skogselje S. caprea subsp. caprea og fremmed korgpil S. viminalis, både oppstått spontant og hortikulturelt frambragt.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra. Delvis også oppstått lokalt mellom en hjemlig og en fremmed art.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1829

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1829 Vf Larvik: "Laurvig" 1860 Ho Etne: Etne prestegård, "Sildebækken"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
0.0
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T34 Kystlynghei
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Ukjent Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.
egenspredning Spredning Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Spredning med avbrukne kvister, kanskje også med frø.
øvrig utsetting Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Leplantinger.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Elven, R. & Fremstad, E. Under forb. Salix - selje, vier og pil i Norge..

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Salix ×smithiana, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 27. januar) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/2010