Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Svært høy risiko SE
Arten har stort invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | [43] | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 4AB
Økologisk effekt: 3D
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Fagerfredløs Lysimachia punctata er en flerårig urt opp til 1 m høg, med svært effektiv klonal vekst med jordstengler. Arten har frøreproduksjon, men frøene spres passivt og oftest ikke over lengre distanser. Den kommer fra Mellom- og Sør-Europa og Vest-Asia, og er en meget vanlig og hardfør hageplante helt nord til Finnmark og opp og nord til skoggrensa. Frøformering er kanskje ikke mye utbredt hos forvillete planter; de fleste forekomstene skyldes utkast og utvoksning fra hager og forflytning av jordmasser med biter av jordstengler. Arten etablerer seg lett på skrotemark (sterkt endret fastmark), i forfalne enger, skogkanter og inn i middels næringsrik fastmarkskog og flommarkskog.
Fra første observasjon i 1865 (Ho Bergen: Tveiterås) har fagerfredløs den hatt en jamn økning fram til slutten av 1950-tallet da den begynte å ekspandere raskere, først i Hordaland (slutten av 1950-tallet), deretter i Oslo/Akershus og Rogaland (1960-tallet). Ekspansjonen har tilsynelatende vært meget ujamn geografisk, kanskje på grunn av ulik popularitet i hager i ulike områder og perioder, men kanskje mer på grunn av svært ulik registreringsfrekvens i ulike fylker. I Østfold, Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag begynte den, ut fra våre data, først å ekspandere på 1990-tallet. Ekspansjonen er fortsatt ujamn. Fram til og med 2016 er det fortsatt bare få registreringer innsamling fra Nord-Trøndelag (sist i 2010), mens det er over 70 fra Nordland og nesten 50 fra Troms, men noe av dette skyldes nok ulikhet i registreringsinnsats. Fagerfredløs har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde (arealpolygon), men det er fortsatt mye rom for fortetning. Den blir synlig vanligere for hvert år, også oppover i fjelldalene (til Os og Røros i Østerdalen, til Nord-Fron i Gudbrandsdalen, til Geilo i Hol i Hallingdalen) og nordover i landet.
Arten er innført som hagestaude og spredt ut ved utvoksning (med jordstengler) og utkast fra hager. Viderespredning skjer hovedsakelig ved forflytning av jordmasser.
Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Arten er solid etablert over stordelen av landet, med 'evigvarende' bestander. Den er i rask spredning til naturen på grunn av miljøkriminell utkasting av hageavfall og ved forflytning av jordmasser, ikke minst langs veianlegg. I analysen av ekspansjonshastighet kommer denne arten høgt ut, med rundt 1000 m/år, med de valgte parametrene, men også med andre valg av parametre kommer den ut i øverste kategori (> 499 m/år).
Arten vurderes å ha middels stor negativ økologisk effekt. Den danner meget tette bestander som fortrenger praktisk talt alle andre urter. Vi har anført fortrengning, potensielt av sårbare arter, i flomskogmark og semi-naturlig eng, men arten kan ha lignende effekt i ulike typer fastmarkskog, uten at dette er fanget opp av spesifikke registreringer.
Fagerfredløs vurderes til svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og middels stor økologisk effekt. Arten blir hovedsakelig spredt ut med hageutkast fordi den fort blir for ekspansiv i hagen. Denne ekspansjonen fortsetter i veiskråninger, grøfter, kratt- og skogkanter der den blir kastet. Arten er nå blitt så vanlig at den knapt samles mer til herbariene, men registreres i Artsobservasjoner. I distrikter der det er få observatører, f.eks. i Trøndelagsfylkene og på deler av Vestlandet, blir den dermed kraftig underdokumentert. Den ekspanderer langsomt, men jamt inn i kratt og skog. Arten er ekspansiv og utelukkende i sin vekst, slik at den flekkvis fortrenger det meste av andre planter der den etableres.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 650 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 4 >= 500 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 3 Middels effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 2 Liten effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Nei | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T30 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32 | Ja | Moderat | Ja | Konkurranse om plass | Nei | Nei | ||
T32 | Nei | Moderat | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 0 | 1 | ||||||
Forekomstareal (km2) | 3400 | 3 | 5 | 10 | 10200 | 17000 | 34000 | |
Utbredelsesområde (km2) | 380000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 20000 | 34000 | 68000 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ✘ | |
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | ✘ | ✘ | |
Op | Oppland | ✘ | ✘ | |
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ✘ | |
Va | Vest-Agder | ✘ | ✘ | |
Ro | Rogaland | ✘ | ✘ | |
Ho | Hordaland | ✘ | ✘ | |
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | ✘ | ✘ | |
St | Sør-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
Nt | Nord-Trøndelag | ✘ | ✘ | |
No | Nordland | ✘ | ✘ | |
Tr | Troms | ✘ | ✘ | |
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fra første observasjon i 1865 (Ho Bergen: Tveiterås) har fagerfredløs den hatt en jamn økning fram til slutten av 1950-tallet da den begynte å ekspandere raskere, først i Hordaland (slutten av 1950-tallet), deretter i Oslo/Akershus og Rogaland (1960-tallet). Ekspansjonen har tilsynelatende vært meget ujamn geografisk, kanskje på grunn av ulik popularitet i hager i ulike områder og perioder, men kanskje mer på grunn av svært ulik registreringsfrekvens i ulike fylker. I Østfold, Hedmark, Vest-Agder, Sogn og Fjordane og Sør-Trøndelag begynte den, ut fra våre data, først å ekspandere på 1990-tallet. Ekspansjonen er fortsatt ujamn. Fram til og med 2016 er det fortsatt bare få registreringer innsamling fra Nord-Trøndelag (sist i 2010), mens det er over 70 fra Nordland og nesten 50 fra Troms, men noe av dette skyldes nok ulikhet i registreringsinnsats. Fagerfredløs har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde (arealpolygon), men det er fortsatt mye rom for fortetning. Den blir synlig vanligere for hvert år, også oppover i fjelldalene (til Os og Røros i Østerdalen, til Nord-Fron i Gudbrandsdalen, til Geilo i Hol i Hallingdalen) og nordover i landet.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | Ho Bergen: Tveiterås fra 1865; Oslo: N. Skøyen fra 1874 |
8
( 8 * 1) |
OsA,Ho | |||
1881 | 1900 | Ho Etne: Skånevik 1889 |
4
( 4 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Oslo | Ho | ||
1901 | 1920 | Vf Tønsberg: Jarlsberg 1920 |
4
( 4 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Oslo og Hordaland | Ve | ||
1921 | 1940 | Øf Sarpsborg 1938, Oslo 1935, Ho Osterøy 1928 |
12
( 12 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Vestfold | Øs,OsA,Ho | ||
1941 | 1960 |
44
( 44 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Vestfold | Øs,OsA,Ho,St | |||
1961 | 1980 |
172
( 172 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Vestfold | Øs,OsA,Bu,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No | |||
1981 | 2000 |
700
( 700 * 1) |
Øs,OsA,He,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,No,Tr | ||||
2001 | 2016 |
2816
( 2816 * 1) |
Antatt fortsatt til stede i Sogn og Fjordane | Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr | |||
1865 | 2016 |
3608
( 3608 * 1) |
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1865 | Ho Bergen: Tveiterås | 1874 | Oslo: N. Skøyen |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T4 | Fastmarksskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T30 | Flomskogsmark |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T32 | Semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T37 | Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | ||
privatpersoners egenimport | Flere ganger pr. 10. år | Ukjent | Opphørt, men kan inntreffe igjen |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
fra hager/hagebruk | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
fra grøntanlegg | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
egenspredning | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | |
øvrig rømning/forvilling | Introduksjon | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Utkast fra hager. |
av habitatmateriale, jord o.l. | Spredning | Tallrike ganger pr. år | Ukjent | Pågående | Forflytning av jordmasser. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Lysimachia punctata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 22. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1512