Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Reynoutria sachalinensis kjempeslirekne

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4DE

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4DE

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Kjempeslirekne Reynoutria sachalinensis (tidligere Fallopia sachalinensis) er en flerårig, 3 m høy urt (staude). Den har potensielt frøformering, men det er usikkert om den formerer seg med frø i Norge. Den har særdeles effektiv klonal vekst med jordstengler. Se Fremstad & Elven (1997) for referanser til mange utenlandske undersøkelser av arten.

Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 19 av 53 bilder angitt som kjempeslirekne, er hybridslirekne, Ett av bildene er parkslirekne og to av bildene var ikke identifiserbare til art. Alle observasjoner av kjempeslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen.

Det første belegget av kjempeslirekne er fra 1935 i Te Porsgrunn; fra de neste knappe 50 årene er det svært begrenset med funn. Etter 1980 har imidlertid etableringen skutt fart, og arten er nå registrert spredt i kyst- og lavlandsområder fra Østfold til Troms. Arten er vanligst på søndre Østlandet og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden.

Kjempeslirekne kom til landet som prydplante muligens tidlig på 1900-tallet. Arten spres særlig med fragmenter av jordstengler som fraktes med jordmasser og kastes ut fra hager.

Arten har et stort invasjonspotensial; den skårer maksimum på både median levetid og ekspansjonshastighet. Kjempeslirekne forventes å etablere seg flere steder i fremtiden, særlig i kystnære områder. Arten er svært robust og kan på få år danne over 3 m høye, tette og omfattende bestander. Den er også svært vanskelig å bli kvitt den der den har etablert seg.

Arten har store negative økologiske effekter. Kjempeslirekne vokser i hovedsak på sterkt kulturpåvirkete eller kulturbetingete steder: avfallshauger, næringsarealer og annen skrotemark, veikanter, ved rasteplasser, i overlatt eng og gressmark, i skråninger mellom veier og bekkefar, langs grøfter, i overgangen mellom innmark og skog osv., men inntar også kanten av skogbestander bl.a. i naturreservater med sjeldne/sårbare arter, og flommark med og uten skog. Planten er også rapportert fra tørt berg. Den vokser best på dypere, næringsrik jord, men kan stå skrint, særlig på skrotemark. Kjempeslirekne er svært ekspansiv, tar mye plass, skygger ut alle andre arter, produserer store mengder strøfall, og trenger ut all undervegetasjon som binder substratet. Den fører dermed til total endring av naturtypen der den invaderer, og dessuten til at jordbunnen blir erosjonsutsatt, spesielt langs vassdrag. Kjempeslirekne har bedre evne til å trenge inn i relativt lite påvirket vegetasjon enn sine to slektninger parkslirekne og hybridslirekne. Arten har også allelopatiske effekter på arter som vokser i nærheten (Vrchotová 2008).

Konklusjon

Kjempeslirekne vurderes til svært høg økologisk risiko, et resultat av et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten forekommer med hundretusener av ramets og er definitivt trygg. Anslått forekomstareal (med mørketall) er ca. 4000.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
589
Nedre kvartil
502
Øvre kvartil
699

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 4   Stor effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 4   Stor effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T32 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T32 Nei Fortrengning Nei Allelopati Nei Nei
T18 Ja Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T18 Ja Fortrengning Nei Allelopati Nei Nei
T30 Ja Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T30 Ja Fortrengning Nei Allelopati Nei Nei
T4 Nei Fortrengning Nei Konkurranse om plass Nei Nei
T4 Nei Fortrengning Nei Allelopati Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 560 4 7 10 2240 3920 5600
Utbredelsesområde (km2) 242000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 60

Potensiell utbredelse

Arten er knyttet til nokså kystnære strøk, så vi antar den ikke vil etablere seg i Hedmark og Oppland, og heller ikke i Finnmark på grunn av for kort vekstsesong. Vi anslår omtrent en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4500 8000 11000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Kontroll av foto i Artsobservasjoner viser at 19 av 53 bilder angitt som kjempeslirekne, er hybridslirekne, Ett av bildene er parkslirekne og to av bildene var ikke identifiserbare til art. Alle observasjoner av kjempeslirekne som ikke kan kontrolleres, er derfor eksludert fra vurderingen.

Det første belegget av kjempeslirekne er fra 1935 i Te Porsgrunn; fra de neste knappe 50 årene er det svært begrenset med funn. Etter 1980 har imidlertid etableringen skutt fart, og arten er nå registrert spredt i kyst- og lavlandsområder fra Østfold til Troms. Arten er vanligst på søndre Østlandet og i Midt-Norge, særlig rundt Trondheimsfjorden.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Te Porsgrunn: ved hotellet Elverhøi 1935 4
( 4   *  1)
Te
1941 1960 Oslo: Østensjø 1954 1959; Ho Bergen: Fjøsanger 1948 8
( 8   *  1)
OsA,Ho
1961 1980 Bu Lier: Gjellebekk 1974; Ro Stavanger: Mosvatnet 1971 8
( 8   *  1)
Bu,Ro
1981 2000 272
( 272   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
2001 2016 364
( 364   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr
1935 2016 596
( 596   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Asia
Øst-Asia: Nord-Japan og Sakhalin.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra (men neppe direkte fra Øst-Asia).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1935

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1935 Te Porsgrunn: Elverhøi

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
T4 Fastmarksskogsmark
  • 1AR-A-0_E: Edellauvtrær er eneste treslagsgruppe som tilfredsstiller definisjonen av relativ samdominant
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
2.0-4.9
T32 Semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
T18 Åpen flomfastmark
0.0-1.9
  • Erosjonsutsatthet
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
T30 Flomskogsmark
0.0-1.9
  • Erosjonsutsatthet
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T42-C-1 blomsterbed og liknende
0.0-1.9
0.0
T43-C-1 plener, parker og liknende
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
2.0-4.9
  • Enkeltarts-sammensetning
  • Artsgruppe-sammensetning
  • Annen tilstandsendring
0.1-1.9
T30-C-4 erosjonspreget flomskogsmark
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Forflytning av jordmasser.
med maskiner/utstyr Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 10

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Schübeler, F.C. 1891. Tillæg til Viridarium norvegicum. - Det Mallingske bogtrykkeri, Kristiania.
  • Fremstad, E. & Elven, R. 1997. Fremmede planter i Norge. De store Fallopia-artene Blyttia 55: 3-14
  • Schübeler, F.C. 1886-1889. Viridarium norvegicum: Et Bidrag til Nord-Europas Natur- og Culturhistorie. W.C. Fabritius & Sønner, Kristiania.
  • Gederaas, L., Salvesen, I. og Viken; Å. (red.) 2007. Norsk svarteliste 2007 - Økologiske risikovurderinger av fremmede arter 152
  • Vrchotová, N. & Šerá, B. 2008. Allelopathic properties of knotweed rhizome extracts. Plant, Soil and Environment 7: 301–303
  • Murrell, C., Gerber, E., Krebs, C., Parepa, M., Schaffner, U. & Bossdorf, O. 2011. Invasive knotweed affects native plants through allelopathy. AmericanJournal of Botany 98: 38–43

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Reynoutria sachalinensis, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2022, 24. januar) fra https://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/1131