Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter (Svalbard)

Anthriscus sylvestris hundekjeks

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har lite invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 1,3D

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
[13] 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 1

Økologisk effekt: 3D

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter (Svalbard) og er terrestrisk.

Hundekjeks Anthriscus sylvestris er en langlevd flerårig urt med frøreproduksjon og med klondannelse ved jordstengel/rotskudd. Den er vidt utbredt i Europa, fra nord for arktisgrensa sør til fjellstrøk i Middelhavsområdet. Den er også etablert som ugras i Nord-Amerika og kanskje flere steder. Arten er knyttet til noe frodige, noe næringsrike naturtyper, både på skrotemark (sterkt endret fastmark) og i fastlands-Norge i seminaturlig og unaturlig eng. Den favoriseres av nitrogen- og fosforrikt substrat, noe den får inne i bosetningene på Svalbard, men som er mangelvare ellers i arktisk vegetasjon, med ett unntak.

Hundekjeks ble observert i Barentsburg av Alsos, Ware og Sandbakk i 2007, 2008, 2011 og senere (Alsos et al. 2015), fram til 2017. Arten er ikke nevnt i en inventering av fremmede planter i Barentsburg-inventeringen i 1988 (først publisert av Liska & Soldán 2004), og den ble heller ikke observert under en rask befaring av R. Elven i 1993 (se Elven & Elvebakk 1996), men antas å ha etablert seg noe tidligere enn 2007, ettersom populasjonen allerede da var stor og levekraftig.

Arten er sikkert kommet til Svalbard (Barentsburg) med dyrefôr fra Russland. Den har ekspandert i bosetningen i Barentsburg, men har ikke spredt seg ut fra bosetningen.

Invasjonspotensialet er lite, en kombinasjon av begrenset (til låg) median levetid og ingen ekspansjon. Arten er uventet å finne som etablert på Svalbard, og det er i strid med alle forventninger at denne arten skal ha blomstret, satt frukt og formert seg så effektivt som den gjør i Barentsburg. Arten er næringskrevende, og spesielt nitrogenkrevende, noe som setter grenser for hvor den kan spre seg i Svalbard-naturen. Den ene naturtypen som kan være utsatt for invasjon, er fuglefjell-enger med stor frodighet og høgt næringsnivå på grunn av fuglegjødsling. Det finnes flere slike ved Grønfjorden (der Barentsburg ligger), og fruktene av hundekjeks kan spres med folk, dyr (rein) og trolig også i fjærdrakten med fugl. Det er en risiko for viderespredning.

Hundekjeks vurderes å ha middels økologiske effekter, men det er knyttet til en mulig framtidig effekt. Dersom arten skulle komme inn i ei sørvendt, frodig fuglefjell-eng på Svalbard, ville den kunne ekspandere sterkt og fortrenge stedegne arter i betydelig grad. Fuglefjell-engene er av de naturtypene på Svalbard som har størst antall truete og sårbare arter (rødliste-arter) av karplanter.

Konklusjon

Hundekjeks vurderes til låg økologisk risiko, som en kombinasjon av et lite invasjonspotensial, men en middels økologisk effekt. Til tross for at populasjonen av hundekjeks er forholdsvis nylig etablert (den ble ikke observert av Liska og Soldan i 1988), ble den raskt til en stor bestand med mannshøye, fertile planter. Arten har vært bekjempet i tre år i Barentsburg, og alle individer som blir observert, blir nå fjernet. Arten er vanlig på fuglefjell i Norge, og vi antar at den kan spres til nærliggende fuglefjell på Svalbard. Under systematiske undersøkelser av åtte fuglefjell i 2017 ble det ikke påvist noen fremmede planter (V. Ravolainen pers. medd.). Ettersom fuglefjellene på Svalbard som regel er både sørvendte og næringsrike, vil arten kunne ha et konkurransefortrinn sammenlignet med stedegne arter og bli dominerende slik som observert i nord-norske fuglefjell. Den raske etableringen ved Grisehuset i Barentsburg tilsier at den raskt vil kunne etablere seg også på fuglefjell. Gjess, som finnes med store populasjoner på Svalbard, er kjent for å migrere mellom fuglefjellene for å beite på våren og høsten og kan dermed bidra til rask spredning. Vi anser derfor arten som en potensiell trussel for stedegen natur. Det er 15 fuglefjell som er vernet som naturreservat. Disse vil ikke lengre fremstå som uberørt natur dersom hundekjeks etablerer seg. Hundekjeks vil også, i motsetning til stedegen vegetasjon, kunne gi skjul for fjellreven, som dermed lettere kan snike seg innpå fuglene. Videre er mange av karplantene på rødlista for Svalbard knyttet til fuglefjell, f.eks. fjelløyentrøst Euphrasia wettsteinii, småsøte Comastoma tenellum og islandsstarr Carex krausei, men de er stort sett funnet lengre opp i fuglefjellet enn der hundekjeks forventes å kunne etablere seg. Dette bør dog følges med på. Arten er kjent for å være vanskelig å bli kvitt dersom den først er etablert. Selv om det er knyttet usikkerhet til hvorvidt arten vil utgjøre noen trussel i de første 50 årene, mener vi at de høge bevaringsmålene for Svalbards natur, samt forventet skadeeffekt, tilsier at arten bør overvåkes. På grunn av prinsippene ved svarteliste-vurderingen, kan ikke arten svartelistes fordi det er meget tvilsomt om den kan oppnå slike mengder at den får høg plassering langs invasjonsaksen.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Individtall på det meste > 50, men i én forekomst som aktivt bekjempes. Arten har vært til stede, og med økende bestand, i over 10 år. Vi setter usikkerhet nedover på grunn av bekjempelsen.
Gjeldende rødlistekriterium
D
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
0
Beskriv underliggende antakelser og data
Ekspansjonshastighet ikke mulig å beregne ut fra én kjent forekomst.
Ekspansjonshastighet i m/år
0

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T8 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Hundekjeks vil være begrenset til de klimatisk mest gunstige stedene i mellomarktisk sone. Dersom arten sprer seg til fuglefjell-enger, vil disse kunne påvirkes merkbart. Arten har ingen sjanse til etablering i andre, lite påvirkete naturtyper på Svalbard.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 4 1 1 2 4 4 8
Utbredelsesområde (km2) 1
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Hundekjeks er bare funnet, men som godt etablert, i Barentsburg. Her har den ekspandert raskt siden den først ble funnet i 2007, men bekjempes nå effektivt. I og med at Barentsburg er den eneste bosetningen med husdyrhold i nyere tid, er det lite sannsynlig at arten skal bli innført til andre bosetninger. Anslaget for framtida er derfor at arten er stabil, eller forsvinner (på grunn av bevisst fjerning), heller enn at den ekspanderer.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4 4 8

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Hundekjeks ble observert i Barentsburg av Alsos, Ware og Sandbakk i 2007, 2008, 2011 og senere (Alsos et al. 2015), fram til 2017. Arten er ikke nevnt i en inventering av fremmede planter i Barentsburg-inventeringen i 1988 (først publisert av Liska & Soldán 2004), og den ble heller ikke observert under en rask befaring av R. Elven i 1993 (se Elven & Elvebakk 1996), men antas å ha etablert seg noe tidligere enn 2007, ettersom populasjonen allerede da var stor og levekraftig.

Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
2001 2017 Barentsburg, fra 2007 50
( 50   *  1)
4
( 4   *  1)
50 individer i 2011, ett eller ingen i 2017 etter målrettet utryddelse Sv

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Europa, Vest-Sibir og Nordvest-Afrika.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
  • Asia
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
Subtropisk - Fuktig
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Afrika

Kom til vurderingsområdet fra

  • Opprinnelsessted (utlandet)

Nærmere spesifisering

Kommet inn med dyrefôr (høy) fra Russland (innen naturlig utbredelsesområde).

Første observasjon på Svalbard

Første observasjon - 2007

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 2007 Barentsburg

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T8 Fuglefjell-eng og fugletopp
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av fôr eller agn Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Liska, J. & Soldán, Z. 2004. Alien vascular plants recorded from the Barentsburg and Pyramiden settlements, Svalbard. Preslia 76: 279-290
  • Alsos, I.G., Ware, C. & Elven, R. 2015. Past Arctic aliens have passed away, current ones may stay. Biological Invasions 17: 3113-3123
  • Elven, R. & Elvebakk, A. 1996. A catalogue of Svalbard plants, fungi, algae, and cyanobacteria. Part 1. Vascular plants. Norsk Polarinst. Skr. 198: 9-55

Siden siteres som:

Elven R og Westergaard KB (2018, 5. juni). Anthriscus sylvestris, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/S/71