Patella vulgata albusnegl

Patella vulgata (albusnegl/albuskjell) har pyramide-form og oval omkrets. Toppen av pyramiden (apex) sitter ikke helt i senter av «pyramiden». Skallet er grovt med ribber som stråler ut fra apex. Skallet er ofte lysegrått med mørkere sjatteringer i brunt/grønt/svart. Eldre skjell er ofte begrodd med alger. Det er registrert individer som er 16 år gamle (Moen & Svensen 2014). Patella vulgata er herbivor og beiter på alger som er festet på fjell-og steinbunn i fjæresonen. Den beveger seg meget sakte, og forflytningen skjer gjerne om natten. Den beiter ofte innenfor et lite begrenset område og kan returnere til et mer eller mindre fast tilholdssted. Blir den forstyrret suger den seg fast til substratet, og er svært vanskelig å løsne. Dette er en tilpasning som gjør den vel egnet til å leve i en habitat eksponert for sterke bølgeslag og sterke tidevannsstrømmer. Arten er protandrisk hermafroditt, og individer yngre enn ca 4 år er hanner, før de skifter kjønn og blir hunner. Arten er spiselig, men den bør ikke koke lenge. Folk som har kokt albusneglen sier da «'at det er som å spise viskelær».

P. vulgata er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997). Den er meget vanlig langs hele norskekysten med unntak av Øst-Finnmark.

P. vulgata er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

P. vulgata har et relativt kort larvestadium, og larvestadiet varer kun i få dager før den ca 0,2 mm lange sneglen bunnslår (Moen & Svensen 2014). Larvestadiet er sannsynligvis nok til at arten vil kunne spres med ballastvann til Svalbard, men for kort til at den vil kunne spres seg med drivlegemer. Det er også sjelden å finne albusnegl på drivlegemer fordi arten fortrinnsvis lever på grunnfjell og større og stabile steiner hvor den beiter på alger.

P. vulgata er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial. Arten lever hovedsakelig i fjærebeltet, og forekomst av sjøis, og isskuring i fjæresteinene er nok den viktigste begrensende faktor for utbredelsen av arten. På norskekysten er det f.eks. lite albusnegl innerst i fjorder som islegges om vinteren. Klimaendringer med eventuell høyere vanntemperatur vil også redusere mengden av sjøis i nordområdene. Med høyere vanntemperaturer og mindre is er det større sjanse for at Patella vulgata vil etablere seg på Svalbard.

Den herbivore P. vulgata påvirker i liten grad andre organismer, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.

Patella vulgata (albusnegl) er en stedegen art for fastlands-Norge og dørstokkart for Svalbard. Arten vil kunne etablere seg på Svalbard ved eventuell høyere vanntemperatur og mindre is som skurer hardbunn/fjellbunn. Det er ingen kjent økologisk effekt av albusnegl på stedegne arter, og ut fra artens begrensede invasjonspotensial, er P. vulgata vurdert til lav risiko LO. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens spredningshastighet.