Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)
Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (NK)
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
(11) | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet både opp og ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Bløtdyr og er marin.
Patella vulgata (albusnegl/albuskjell) har pyramide-form og oval omkrets. Toppen av pyramiden (apex) sitter ikke helt i senter av «pyramiden». Skallet er grovt med ribber som stråler ut fra apex. Skallet er ofte lysegrått med mørkere sjatteringer i brunt/grønt/svart. Eldre skjell er ofte begrodd med alger. Det er registrert individer som er 16 år gamle (Moen & Svensen 2014). Patella vulgata er herbivor og beiter på alger som er festet på fjell-og steinbunn i fjæresonen. Den beveger seg meget sakte, og forflytningen skjer gjerne om natten. Den beiter ofte innenfor et lite begrenset område og kan returnere til et mer eller mindre fast tilholdssted. Blir den forstyrret suger den seg fast til substratet, og er svært vanskelig å løsne. Dette er en tilpasning som gjør den vel egnet til å leve i en habitat eksponert for sterke bølgeslag og sterke tidevannsstrømmer. Arten er protandrisk hermafroditt, og individer yngre enn ca 4 år er hanner, før de skifter kjønn og blir hunner. Arten er spiselig, men den bør ikke koke lenge. Folk som har kokt albusneglen sier da «'at det er som å spise viskelær».
P. vulgata er stedegen art på fastlands-Norge og er utbredt langs hele norskekysten til Finnmark fylke (Brattegard & Holthe 1997). Den er meget vanlig langs hele norskekysten med unntak av Øst-Finnmark.
P. vulgata er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).
P. vulgata har et relativt kort larvestadium, og larvestadiet varer kun i få dager før den ca 0,2 mm lange sneglen bunnslår (Moen & Svensen 2014). Larvestadiet er sannsynligvis nok til at arten vil kunne spres med ballastvann til Svalbard, men for kort til at den vil kunne spres seg med drivlegemer. Det er også sjelden å finne albusnegl på drivlegemer fordi arten fortrinnsvis lever på grunnfjell og større og stabile steiner hvor den beiter på alger.
P. vulgata er vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial. Arten lever hovedsakelig i fjærebeltet, og forekomst av sjøis, og isskuring i fjæresteinene er nok den viktigste begrensende faktor for utbredelsen av arten. På norskekysten er det f.eks. lite albusnegl innerst i fjorder som islegges om vinteren. Klimaendringer med eventuell høyere vanntemperatur vil også redusere mengden av sjøis i nordområdene. Med høyere vanntemperaturer og mindre is er det større sjanse for at Patella vulgata vil etablere seg på Svalbard.
Den herbivore P. vulgata påvirker i liten grad andre organismer, og det er ingen kjente økologiske effekter av arten.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑ ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M3 | Nei | Svak | Nei | Predasjon | Nei | Nei |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 25 | 50 | 100 |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M3 | Fast fjærebelte-bunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med ballastvann/sand | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Har et relativt kort larvestadium, og larvestadiet varer kun i få dager før den ca 0,2 mm lange sneglen bunnslår (Moen & Svensen 2014). |
Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Patella vulgata, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 26. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/116