Cancer pagurus taskekrabbe

Cancer pagurus (taskekrabbe) er et krepsdyr med et skall som er betydelig bredere enn langt, og de største individene kan ha en skallbredde på opp mot 30 cm og veie omkring 5 kg. Hannene kan bli kjønnsmodne ved en skallbredde på 12,7 cm, mens tilsvarende bredde hos hunnene er nær 11 cm. På oversiden er skallet rødbrunt. Et karakteristisk kjennetegn er de svarte klospissene. Taskekrabbe utnyttes kommersielt til menneskemat, og når folk i Norge snakker om 'krabbe' er det som oftest taskekrabbe de mener. I Norge er taskekrabben viktigere økonomisk som menneskemat enn den mindre strandkrabben Carcinus maenas.
Taskekrabbe lever både på bløtbunn og hardbunn, og svært ofte observeres krabbene delvis gjemt ned i sand, små huler under stein eller mellom stein i steinrøyser. Viktigst næring er andre bunndyr som muslinger og børsteormer. Taskekrabbens klør er godt tilpasset til å kunne knuse byttedyr med harde skall, eksempelvis blåskjell, O-skjell og eremittkreps. Den kan også ete åtsler, og tilhører således havbunnens 'renovasjonsvesen'. Taskekrabben rapporteres å kunne bli 20 år gammel, men p.g.a. skallskifter er aldersbestemmelse hos krepsdyr noe usikker.

I 2011 ble larver av C. pagurus funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke påvist på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Taskekrabbe regnes derfor som dørstokkart for Svalbard.

Taskekrabben kan spres både som larve og som metamorfosert individ. Det er imidlertid svært liten sannsynlighet for at krabben kan spres som voksent individ til Svalbard, men larven kan leve planktonisk opp til 30 dager. Spredning via ballastvann er derfor en aktuell måte for spredning av taskekrabbe til Svalbard. Egenspredning er som nevnt noe mindre aktuelt selv om driftstiden for vannmasser på 100-200 m dyp mellom Norge og Svalbard er beregnet til 32-38 døgn, og noe lengre (2-3 måneder) for overflatevann (Berge et al. 2005).

Ved norskekysten er taskekrabbe nå utbredt til Vest-Finnmark, og den har spredt seg nordover med en nordgrense for 40-50 år siden i områder ved Lofoten/Vesterålen. Ved fremtidig temperaturøkning kan arten etablere seg på Svalbard, dersom arten transporteres til Svalbard med menneskelig hjelp. Arten er vurdert å ha et moderat invasjonspotensial.

Taskekrabben er vurdert til "ingen kjent økologisk effekt". Som predator på mindre organismer kan taskekrabbe, ved store populasjoner, ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne bli mellom disse tre krabbeartene om taskekrabben etablerer seg på Svalbard, men at en forekomst av taskekrabbe skal utelukke de to pyntekrabbe-artene er lite sannsynlig.

Cancer pagurus (taskekrabbe) er en stedegen art for fastlands-Norge som kan spres både som larve og som metamorfosert individ til Svalbard via ballastvann. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens evne til etablering, og effekt på stedegne arter.