Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Cancer pagurus taskekrabbe

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har moderat invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 (32) 42
11 (21) [31] 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Krepsdyr og er marin.

Cancer pagurus (taskekrabbe) er et krepsdyr med et skall som er betydelig bredere enn langt, og de største individene kan ha en skallbredde på opp mot 30 cm og veie omkring 5 kg. Hannene kan bli kjønnsmodne ved en skallbredde på 12,7 cm, mens tilsvarende bredde hos hunnene er nær 11 cm. På oversiden er skallet rødbrunt. Et karakteristisk kjennetegn er de svarte klospissene. Taskekrabbe utnyttes kommersielt til menneskemat, og når folk i Norge snakker om 'krabbe' er det som oftest taskekrabbe de mener. I Norge er taskekrabben viktigere økonomisk som menneskemat enn den mindre strandkrabben Carcinus maenas.
Taskekrabbe lever både på bløtbunn og hardbunn, og svært ofte observeres krabbene delvis gjemt ned i sand, små huler under stein eller mellom stein i steinrøyser. Viktigst næring er andre bunndyr som muslinger og børsteormer. Taskekrabbens klør er godt tilpasset til å kunne knuse byttedyr med harde skall, eksempelvis blåskjell, O-skjell og eremittkreps. Den kan også ete åtsler, og tilhører således havbunnens 'renovasjonsvesen'. Taskekrabben rapporteres å kunne bli 20 år gammel, men p.g.a. skallskifter er aldersbestemmelse hos krepsdyr noe usikker.

I 2011 ble larver av C. pagurus funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke påvist på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Taskekrabbe regnes derfor som dørstokkart for Svalbard.

Taskekrabben kan spres både som larve og som metamorfosert individ. Det er imidlertid svært liten sannsynlighet for at krabben kan spres som voksent individ til Svalbard, men larven kan leve planktonisk opp til 30 dager. Spredning via ballastvann er derfor en aktuell måte for spredning av taskekrabbe til Svalbard. Egenspredning er som nevnt noe mindre aktuelt selv om driftstiden for vannmasser på 100-200 m dyp mellom Norge og Svalbard er beregnet til 32-38 døgn, og noe lengre (2-3 måneder) for overflatevann (Berge et al. 2005).

Ved norskekysten er taskekrabbe nå utbredt til Vest-Finnmark, og den har spredt seg nordover med en nordgrense for 40-50 år siden i områder ved Lofoten/Vesterålen. Ved fremtidig temperaturøkning kan arten etablere seg på Svalbard, dersom arten transporteres til Svalbard med menneskelig hjelp. Arten er vurdert å ha et moderat invasjonspotensial.

Taskekrabben er vurdert til "ingen kjent økologisk effekt". Som predator på mindre organismer kan taskekrabbe, ved store populasjoner, ha en påvirkning på artsmangfoldet på en lokalitet. Pyntekrabbene Hyas coarctatus og Hyas araneus er begge svært hyppige ved Svalbard på habitater der taskekrabben eventuelt vil kunne etablere seg på Svalbard. En viss konkurranse om både næring og leveområde vil det derfor kunne bli mellom disse tre krabbeartene om taskekrabben etablerer seg på Svalbard, men at en forekomst av taskekrabbe skal utelukke de to pyntekrabbe-artene er lite sannsynlig.

Konklusjon

Cancer pagurus (taskekrabbe) er en stedegen art for fastlands-Norge som kan spres både som larve og som metamorfosert individ til Svalbard via ballastvann. Arten er vurdert til Lav risiko LO. Vurderingen er beheftet med stor usikkerhet på grunn av manglende kunnskapsgrunnlag om artens evne til etablering, og effekt på stedegne arter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Potentiell utbredelsesområde om 50 år er vurdert til <20 000 km2. Dette er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader.
Gjeldende rødlistekriterium
B1
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
400
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
400
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten har økt sitt utbtredelsesområde fra Vesterålen til Vest-Finnmark på 50 år. Dette tilsvarer en økning i utbredelsesområde på 400 km2 per år. Imidlertid synes artens spredningshastighet videre nordover å være begrenset av temperaturer. Det er her anslått en lavere spredningshastighet basert på forholdene på Svalbard.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei
M7 Nei Svak Nei Konkurranse om mat Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Vi har i de senere år observert at krabben suksesivt har blitt funnet lengre nord i Nord-Norge.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

I 2011 ble larver av C. pagurus funnet i ballastvann hos skip med anløp på Svalbard (Ware m. fl 2015), men arten er ikke påvist på Svalbard (Gulliksen et al. 1999). Taskekrabbe regnes derfor som dørstokkart for Svalbard.

Utbredelseshistorikk i utlandet

Taskekrabbe er utbredt i Vestlige Atlanterhav: Kystfarvann fra Svartehavet, Middelhavet, Nord-Afrika til Finnmark. De viktigste områdene i Europa er rundt Storbritannia og Irland. Det finnes ingen rapporter om at arten er fremmed/invasive.

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Svartehavet

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Svartehavet
Sørlig grense for Taskekrabbe er på vestkysten av Marokko. Nordlig grense er Vest-Finnmark.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Arten er ikke registrert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M7 Marin undervannseng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
egenspredning Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Det planktoniske larvstadiet kan være en måned eller kanskje noe mer, og de kan derfor spres med nordgående vannstrøm til Svalbard. Transport-tiden for vannmasser mellom 100-200 m fra Finnmarkskysten til Isfjorden på Svalbard er beregnet til 32-38 døgn, men noe lengre (2-3 måneder)for overflatevann (Berge et al. 2005).
med ballastvann/sand Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Planktonisk larve i ballastvann

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Berge J, G Johnsen, F Nilsen, B Gulliksen & D Slagstad 2005. Ocean temperature oscillations enable reappearance of blue mussels Mytilus edulis in Svalbard after 1000 years absence Mar Ecol Prog Ser 303: 167 - 175

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Cancer pagurus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/112