Diplosoma listerianum svampsekkdyr

Diplosoma listerianum er en kolonidannende sjøpung som danner 1-2 mm tykke, gelatinøse og glatte overtrekk på faste underlag. Overflaten er ofte glassklar tett besatt med grønne, brune eller grågule pigmentflekker. Zooidene ('enkeltindividene i koloniene') er hvite. (Moen & Svensen 2014). Det er små kalk-spikler i kappen, men disse ødelegges som oftest ved preservering (Millar 1966). Svært ofte danner den overtrekk på tarestilker, men kan også feste seg på andre strukturer som bryggepæler og akvakultur-utstyr. Kolonidannende ascidier kan reprodusere både seksuelt og aseksuelt (ved knoppskyting). Zooidene er hermafroditiske, og befruktning skjer som oftest i kappehulen. Det kan også være kryssbefruktning, både med andre zooider i samme koloni og med andre kolonier. Larvene svømmer ut eller blir presset ut av kappehulen med vannstrøm. Svømmetiden for larven i de frie vannmasser er relativt kort, ofte kun minutter opp til et døgn, før avsetning (Fofonoff et al. 2017). Lützen (1967) skriver at larven er frittsvømmende i 2-6 timer, og at den deretter søker mot bunnen, og kan i løpet av 2-3 dager danne en liten koloni med 2 - 4 individer.

Genetiske studier i de senere år antyder at Diplosoma listerianum med sin kosmopolitiske utbredelse i virkeligheten er fire forskjellige arter (Perez-Portela et al. 2013).

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Denne arten forekommer først og fremst som epifauna på tang og tare, men det er liten sannsynlighet at alger med D. listerianum vil kunne spres seg med vannstrømmer til Svalbard. Mer aktuell spredningsvei er som epifauna på fartøy eller drivende objekter. Larvens korte levetid (oftest mindre enn et døgn) utelukker egenspredning og sannsynligvis også spredning med ballastvann (Svane & Young 1989) til Svalbard. Det er kjent at D. listerianum også kan spres med gjenbruk av utstyr som benyttes i akvakultur. I dag drives akvakultur (lakseoppdrett) ved norskekysten helt nord til Finnmark fylke. Ved eventuell klimaforandring og økende vanntemperatur er det ikke helt usannsynlig at det kan bli lakseoppdrett i fjordene på Svalbard og derved en økende sannsynlighet for at D. listerianum kan spres til Svalbard i forbindelse med etablering av oppdrettsvirksomhet. Det foreligger imidlertid ingen umiddelbare planer om fiskeoppdrett på Svalbard.

Artens invasjonspotensiale til Svalbard er vurdert til å være begrenset. Spredningshistorikken i utlandet tyder på at D. listerianum har potensiale til å spre seg raskt til nye områder med skipstrafikk, men hovedsakelig til tempererte og tropiske områder. Arten reproduserer ved temperaturer over 15 grader C og til tross for predikert temperaturøkning på Svalbard om 50 år vil artens mulighet for etablering sannsynligvis være begrenset av at temperaturer på 15 grader C eller høyere er lite sannsynlig innenfor denne tidsperioden..En usikkerhet her er naturligvis at D. listerianum muligens kan være et artskompleks bestående av fire arter, og at man ikke kjenner den genetiske struktur hos D. listerianum ved norskekysten og spesielt Nord-Norge som er sannsynlig rekrutteringsområde for eventuell etablering ved Svalbard.

D. listerianum er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten konkurrerer med andre fastsittende arter om plass. Konkurranse med stedegne sjøpungarter er dokumentert i utlandet (Vance m.fl 2009), men det er ikke observert negative økologiske effekter på fastlands-Norge som skyldes forekomst av D. listerianum.

Diplosoma listerianum er en stedegen art langs norskekysten nord til Troms. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted som påvekstfauna på skip slik det er registrert fra andre steder i verden. Økende vanntemperatur vil øke sannsynligheten for at arten vil komme til Svalbard, spesielt dersom det med tiden vil bli akvakultur-virksomhet på Svalbard. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og artens etablering på Svalbard vil trolig begrenses av lave temperaturer. C. lepadiformis er vurdert til lav risiko LO.