Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Diplosoma listerianum svampsekkdyr

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 [21] (31) 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Diplosoma listerianum er en kolonidannende sjøpung som danner 1-2 mm tykke, gelatinøse og glatte overtrekk på faste underlag. Overflaten er ofte glassklar tett besatt med grønne, brune eller grågule pigmentflekker. Zooidene ('enkeltindividene i koloniene') er hvite. (Moen & Svensen 2014). Det er små kalk-spikler i kappen, men disse ødelegges som oftest ved preservering (Millar 1966). Svært ofte danner den overtrekk på tarestilker, men kan også feste seg på andre strukturer som bryggepæler og akvakultur-utstyr. Kolonidannende ascidier kan reprodusere både seksuelt og aseksuelt (ved knoppskyting). Zooidene er hermafroditiske, og befruktning skjer som oftest i kappehulen. Det kan også være kryssbefruktning, både med andre zooider i samme koloni og med andre kolonier. Larvene svømmer ut eller blir presset ut av kappehulen med vannstrøm. Svømmetiden for larven i de frie vannmasser er relativt kort, ofte kun minutter opp til et døgn, før avsetning (Fofonoff et al. 2017). Lützen (1967) skriver at larven er frittsvømmende i 2-6 timer, og at den deretter søker mot bunnen, og kan i løpet av 2-3 dager danne en liten koloni med 2 - 4 individer.

Genetiske studier i de senere år antyder at Diplosoma listerianum med sin kosmopolitiske utbredelse i virkeligheten er fire forskjellige arter (Perez-Portela et al. 2013).

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Denne arten forekommer først og fremst som epifauna på tang og tare, men det er liten sannsynlighet at alger med D. listerianum vil kunne spres seg med vannstrømmer til Svalbard. Mer aktuell spredningsvei er som epifauna på fartøy eller drivende objekter. Larvens korte levetid (oftest mindre enn et døgn) utelukker egenspredning og sannsynligvis også spredning med ballastvann (Svane & Young 1989) til Svalbard. Det er kjent at D. listerianum også kan spres med gjenbruk av utstyr som benyttes i akvakultur. I dag drives akvakultur (lakseoppdrett) ved norskekysten helt nord til Finnmark fylke. Ved eventuell klimaforandring og økende vanntemperatur er det ikke helt usannsynlig at det kan bli lakseoppdrett i fjordene på Svalbard og derved en økende sannsynlighet for at D. listerianum kan spres til Svalbard i forbindelse med etablering av oppdrettsvirksomhet. Det foreligger imidlertid ingen umiddelbare planer om fiskeoppdrett på Svalbard.

Artens invasjonspotensiale til Svalbard er vurdert til å være begrenset. Spredningshistorikken i utlandet tyder på at D. listerianum har potensiale til å spre seg raskt til nye områder med skipstrafikk, men hovedsakelig til tempererte og tropiske områder. Arten reproduserer ved temperaturer over 15 grader C og til tross for predikert temperaturøkning på Svalbard om 50 år vil artens mulighet for etablering sannsynligvis være begrenset av at temperaturer på 15 grader C eller høyere er lite sannsynlig innenfor denne tidsperioden..En usikkerhet her er naturligvis at D. listerianum muligens kan være et artskompleks bestående av fire arter, og at man ikke kjenner den genetiske struktur hos D. listerianum ved norskekysten og spesielt Nord-Norge som er sannsynlig rekrutteringsområde for eventuell etablering ved Svalbard.

D. listerianum er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten konkurrerer med andre fastsittende arter om plass. Konkurranse med stedegne sjøpungarter er dokumentert i utlandet (Vance m.fl 2009), men det er ikke observert negative økologiske effekter på fastlands-Norge som skyldes forekomst av D. listerianum.

Konklusjon

Diplosoma listerianum er en stedegen art langs norskekysten nord til Troms. Eventuell spredning til Svalbard vil sannsynligvis finne sted som påvekstfauna på skip slik det er registrert fra andre steder i verden. Økende vanntemperatur vil øke sannsynligheten for at arten vil komme til Svalbard, spesielt dersom det med tiden vil bli akvakultur-virksomhet på Svalbard. Arten har ingen kjent økologisk effekt, og artens etablering på Svalbard vil trolig begrenses av lave temperaturer. C. lepadiformis er vurdert til lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data

Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 25-100 km2 (6-25 lokaliteter). Arten er varmekjær (reproduksjon ve temp >15 grader). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.

Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇑

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
150
Usikkerhet
stor
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
150
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Arten forekommer helt til Troms i Norge, og har vist rask spredning i utlandet via skipstrafikk. Arten tåler temperaturer ned til 2 C, men reproduserer ved > 15 C. Etablering i utlandet har hovedsakelig vært knyttet til tempererte-tropiske områder. På bakgrunn av dette er det her stipulert en lav spredningshastighet for arten.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja
M10 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Ja

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard. Arten tolererer temperaturer 2-30 C, men reproduserer ved temperaturer over 15 C.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C. Arten har stor toleranse i forhold til temperatur (2-30 grader C), men reproduksjon skjer ved temperaturer over 15 C (Brunetti et al. 1988)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Arten har sannsynligvis spredt seg fra østlige deler av Atlanterhavet (hvor den først ble beskrevet) til til vestlige deler av Atlanterhavet (Maine til Kapp Hatteras, Nord-Carolina), Hawaii, New Zealand og Syd-Afrika (Fofonoff et al. 2017). Langs norskekysten er arten utbredt til de nordlige deler av Troms fylke (Brattegard & Holthe 1997).Arten har økt sitt utbredeslesområde i Nordsjøen (England (Vance et al. 2008) og Nederland (Gittenberger et al. 2007). )


Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
Først beskrevet fra den engelske kanal i 1841 (Fofonoff et al. 2017). Opprinnelig utbredelse er usikker (Perez-Portela mfl. 2013)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet sørlig
  • Atlanterhavet tropisk
  • Stillehavet nordlig
  • Stillehavet tropisk
Arten har sannsynligvis spredt seg fra den nordøstlige delen av Atlanterhavet til vestlige deler av Atlanterhavet (Maine til Kapp Hatteras, Nord-Carolina), Hawaii, New Zealand og Syd-Afrika (Fofonoff et al. 2017). Langs norskekysten er arten utbredt til de nordlige deler av Troms fylke (Brattegard & Holthe 1997)

Kom til vurderingsområdet fra

Nærmere spesifisering

Arten er ikke registrert ved Svalbard

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
  • Enkeltarts-sammensetning
0.1-1.9

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden
med fiske/akvakulturutstyr Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Påvekst på akvakulturutstyr som har vært brukt andre steder

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Kan begro utstyr som brukes i akvakultur-industrien
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Van Name, Willard G. 1945. The north and south american ascidians Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476
  • Brattegard, T. og T. Holthe (eds.) 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway Research Report for DN Nr. 1997-1
  • Millar. R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Fofonoff PW, Ruiz GM, Steves B, Simkanin C & Carlton JT 2017.
  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Lützen J.G. 1967. Sækdyr Danmarks Fauna 75: 1-267
  • Perez-Portela, R.; Arranz, V.; Rius, M.; Turon, X. (2013). Cryptic speciation or global spread? The case of a cosmopolitan marine invertebrate with limited dispersal capabilities, Scientific Reports 3:: 1-10
  • Vance, Thomas; Lauterbach, Lars; Lenz, Mark;Wahl, Martin; Sanderson, Roy A.; Thomason, Jeremy C. (2008). Rapid invasion and ecological interactions of Diplosoma listerianum in the North Sea, UK., Occasional Papers of the Bishop Museum : 1-5
  • Svane I & CM Young 1989. The ecology and behaviour of ascidian larvae. Oceanography of Marine Biology Annual Review 27: 45-90

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Diplosoma listerianum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 5. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/110