Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)
Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
11 | [21] | (31) | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet opp.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.
Diplosoma listerianum er en kolonidannende sjøpung som danner 1-2 mm tykke, gelatinøse og glatte overtrekk på faste underlag. Overflaten er ofte glassklar tett besatt med grønne, brune eller grågule pigmentflekker. Zooidene ('enkeltindividene i koloniene') er hvite. (Moen & Svensen 2014). Det er små kalk-spikler i kappen, men disse ødelegges som oftest ved preservering (Millar 1966). Svært ofte danner den overtrekk på tarestilker, men kan også feste seg på andre strukturer som bryggepæler og akvakultur-utstyr. Kolonidannende ascidier kan reprodusere både seksuelt og aseksuelt (ved knoppskyting). Zooidene er hermafroditiske, og befruktning skjer som oftest i kappehulen. Det kan også være kryssbefruktning, både med andre zooider i samme koloni og med andre kolonier. Larvene svømmer ut eller blir presset ut av kappehulen med vannstrøm. Svømmetiden for larven i de frie vannmasser er relativt kort, ofte kun minutter opp til et døgn, før avsetning (Fofonoff et al. 2017). Lützen (1967) skriver at larven er frittsvømmende i 2-6 timer, og at den deretter søker mot bunnen, og kan i løpet av 2-3 dager danne en liten koloni med 2 - 4 individer.
Genetiske studier i de senere år antyder at Diplosoma listerianum med sin kosmopolitiske utbredelse i virkeligheten er fire forskjellige arter (Perez-Portela et al. 2013).
Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).
Denne arten forekommer først og fremst som epifauna på tang og tare, men det er liten sannsynlighet at alger med D. listerianum vil kunne spres seg med vannstrømmer til Svalbard. Mer aktuell spredningsvei er som epifauna på fartøy eller drivende objekter. Larvens korte levetid (oftest mindre enn et døgn) utelukker egenspredning og sannsynligvis også spredning med ballastvann (Svane & Young 1989) til Svalbard. Det er kjent at D. listerianum også kan spres med gjenbruk av utstyr som benyttes i akvakultur. I dag drives akvakultur (lakseoppdrett) ved norskekysten helt nord til Finnmark fylke. Ved eventuell klimaforandring og økende vanntemperatur er det ikke helt usannsynlig at det kan bli lakseoppdrett i fjordene på Svalbard og derved en økende sannsynlighet for at D. listerianum kan spres til Svalbard i forbindelse med etablering av oppdrettsvirksomhet. Det foreligger imidlertid ingen umiddelbare planer om fiskeoppdrett på Svalbard.
Artens invasjonspotensiale til Svalbard er vurdert til å være begrenset. Spredningshistorikken i utlandet tyder på at D. listerianum har potensiale til å spre seg raskt til nye områder med skipstrafikk, men hovedsakelig til tempererte og tropiske områder. Arten reproduserer ved temperaturer over 15 grader C og til tross for predikert temperaturøkning på Svalbard om 50 år vil artens mulighet for etablering sannsynligvis være begrenset av at temperaturer på 15 grader C eller høyere er lite sannsynlig innenfor denne tidsperioden..En usikkerhet her er naturligvis at D. listerianum muligens kan være et artskompleks bestående av fire arter, og at man ikke kjenner den genetiske struktur hos D. listerianum ved norskekysten og spesielt Nord-Norge som er sannsynlig rekrutteringsområde for eventuell etablering ved Svalbard.
D. listerianum er vurdert til å ha ingen kjent økologisk effekt. Arten konkurrerer med andre fastsittende arter om plass. Konkurranse med stedegne sjøpungarter er dokumentert i utlandet (Vance m.fl 2009), men det er ikke observert negative økologiske effekter på fastlands-Norge som skyldes forekomst av D. listerianum.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år
Arten er vurdert til et forventet forekomstareal innen 50 år på 25-100 km2 (6-25 lokaliteter). Arten er varmekjær (reproduksjon ve temp >15 grader). Arten vil kunne etablere seg på lokaliteter med god lokal beskyttelse i havneområder og poller hvor overflatevannet varmes opp. Dette innebærer at arten vil forventes å ha en fragmentert utbredelse og at de enkelte bestandene kan gjennomgå store fluktuasjoner.
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇑
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Artene i naturtypen | Blir trua arter eller nøkkelarter i naturtypen påvirket | Effekt | Lokal skala | Type interaksjon | Distanseeffekt | Dokumentert | Gjelder dokumentasjonen norske forhold | |
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
M1 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
M2 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
M3 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja | ||
M10 | Nei | Svak | Nei | Konkurranse om plass | Nei | Ja |
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | ||||||||
Utbredelsesområde (km2) |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 25 | 50 | 100 |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
M1 | Eufotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
M2 | Afotisk fast saltvannsbunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
M3 | Fast fjærebelte-bunn |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 | |
M10 | Marin grotte og overheng |
|
0.0-1.9 |
|
0.1-1.9 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
med påvekst på skip | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | |
med fiske/akvakulturutstyr | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Kun i fremtiden | Påvekst på akvakulturutstyr som har vært brukt andre steder |
Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Diplosoma listerianum, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 9. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/110