Ascidiella scabra fjæresekkdyr

Ascidiella scabra er en solitær sjøpung med gele-aktig kappe. Den er 'filter-feeder'. Morfologisk synes den å være noe rundere i formen en den nære slektningen Ascidiella aspersa. Den blir heller ikke så stor, og lengden overstiger sjelden 4-5 cm. Den er også ofte mer rødfarget enn sin slektning (fargeløse individer er registrert), men nøyaktig identifikasjon krever disseksjon og vurdering av anatomiske detaljer. Siphonene hos Ascidiella scabra sitter også nærmere hverandre enn hos Ascidiella aspersa. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Ascidiella-slekten (to arter i Norge) kan ligne på arter innen slekten Ascidia, men Ascidiella-artene mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken, en observasjon som krever disseksjon av dyret. Ascidiella scabra som lever ved norskekysten reproduserer om sommeren

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

A. scabra har en kort pelagisk larvefase. Spredning til Svalbard forutsetter derfor at voksne individer fraktes som epifauna (påvekstfauna) på skipsskrog eller andre flytende gjenstander fra norskekysten, og at disse individene repodusererreproduserer på Svalbard.

Ascidiella scabra er hyppig forekommende ved norskekysten nord til Vest-Finnmark. Ved fremtidig temperaturøkning vil etablering på Svalbard være mulig dersom arten transporteres til Svalbard som voksne individer. Imidlertid tilsier artens temperaturkrav (6-12 C) at primært vil vestkysten og særlig de syd-vestligste delene av Svalbards kyst være egnet for etablering innen 50 år. A. aspersa er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.

Den økologiske effekten ved eventuell forekomst av A. scabra er sannsynligvis liten. Dette er en solitær, filtrerende og fastsittende organisme, og den vil i liten grad kunne påvirke andre organismer ved predasjon. Den kan imidlertid fungere som næring for andre organismer, og særlig da sjøstjerner. Den kan også være substrat for andre organismer som arter av mosdyr og hydrozoer. Flere sjøpung-arter kan danne substrat og fungere som næring for kryptiske snegler, som både eter sjøpung, og kan legge egg i kappen på sjøpungen. Ascidiella scabra er blant disse sjøpung-artene. Tette populasjoner av Ascidiella scabra vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og en viss konkurranse om plass på substratet vil det kunne være med andre arter.