Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Marine invertebrater (Svalbard)

Ascidiella scabra fjæresekkdyr

Dørstokkart. Vurdert for Svalbard og sjøområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2A,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 (22) 32 42
11 [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2A

Økologisk effekt: 1 , med usikkerhet opp.

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Kappedyr og er marin.

Ascidiella scabra er en solitær sjøpung med gele-aktig kappe. Den er 'filter-feeder'. Morfologisk synes den å være noe rundere i formen en den nære slektningen Ascidiella aspersa. Den blir heller ikke så stor, og lengden overstiger sjelden 4-5 cm. Den er også ofte mer rødfarget enn sin slektning (fargeløse individer er registrert), men nøyaktig identifikasjon krever disseksjon og vurdering av anatomiske detaljer. Siphonene hos Ascidiella scabra sitter også nærmere hverandre enn hos Ascidiella aspersa. En aktuell måte å skille Ascidiella aspersa fra Ascidiella scabra er mulig dersom det er egg i egglederen. Hos A. aspersa består nemlig eggets ytre follikel-epitel av meget store celler mens de hos A. scabra består av små celler, Konsekvensen av det er at A. aspersa har egg som flyter i vannmassene, mens de hos A. scabra vil synke (Lützen 1967). Ascidiella-slekten (to arter i Norge) kan ligne på arter innen slekten Ascidia, men Ascidiella-artene mangler papiller på de langsgående ribbene i gjellesekken, en observasjon som krever disseksjon av dyret. Ascidiella scabra som lever ved norskekysten reproduserer om sommeren

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

A. scabra har en kort pelagisk larvefase. Spredning til Svalbard forutsetter derfor at voksne individer fraktes som epifauna (påvekstfauna) på skipsskrog eller andre flytende gjenstander fra norskekysten, og at disse individene repodusererreproduserer på Svalbard.

Ascidiella scabra er hyppig forekommende ved norskekysten nord til Vest-Finnmark. Ved fremtidig temperaturøkning vil etablering på Svalbard være mulig dersom arten transporteres til Svalbard som voksne individer. Imidlertid tilsier artens temperaturkrav (6-12 C) at primært vil vestkysten og særlig de syd-vestligste delene av Svalbards kyst være egnet for etablering innen 50 år. A. aspersa er derfor vurdert til å ha et begrenset invasjonspotensial.

Den økologiske effekten ved eventuell forekomst av A. scabra er sannsynligvis liten. Dette er en solitær, filtrerende og fastsittende organisme, og den vil i liten grad kunne påvirke andre organismer ved predasjon. Den kan imidlertid fungere som næring for andre organismer, og særlig da sjøstjerner. Den kan også være substrat for andre organismer som arter av mosdyr og hydrozoer. Flere sjøpung-arter kan danne substrat og fungere som næring for kryptiske snegler, som både eter sjøpung, og kan legge egg i kappen på sjøpungen. Ascidiella scabra er blant disse sjøpung-artene. Tette populasjoner av Ascidiella scabra vil kunne filtrere vannet for larver av andre epifauna-arter, og en viss konkurranse om plass på substratet vil det kunne være med andre arter.

Konklusjon

Som nevnt vil Ascidiella scabra, ved eventuell klimaforandring og varmere vann, kunne spre seg nordover og kanskje med tiden etablere seg på Svalbard, men de økologiske konsekvenser av denne etablering vil sannsynligvis være små. Arten er vurdert til Lav risiko LO.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten forekommer vanlig i Norge, og er vurdert som livskraftig etter rødlistekriterier.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 1   < 50 m/år      

Estimeringsmåte b) Literaturdata på spredningshastighet
Litteraturverdi på spredningshastighet (m/år)
40
Usikkerhet
stor usikkerhet
Antall utgangspunkt for spredning
1
Ekspansjonshastighet i m/år
40
Antakelser for litteraturestimatet er basert på
Det foreligger ikke bergeninger av spredningshastighet fra utlandet. Her er gitt et anslag basert på at arten forekommer på fastlands-Norge nord til Vest-Finnmark Artens temperaturkrav (6-12 grader) tilsier at artens mulighet for etablering på Svalbard er begrenset, til tross for predikert temperaturøkning i løpet av 50 år. Den frittsvømmende larven oppholder seg svært kort tid i vannmassene før den avsettes på et substrat, og egenspredning er derfor lav. Det er derfor anslått en lav spredningshastighet.

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt       ⇑


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
M1 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M2 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M3 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M6 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei
M10 Nei Svak Nei Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes av klimaendringer.

Ved økt vanntemperatur øker sannsynligheten for at arten vil kunne etablere seg på Svalbard.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2)
Utbredelsesområde (km2)
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur:

Potensiell utbredelse

Arten har sin hovedutbredelse i områder med temperaturer 6-12 C.Potentiell utbredelse om 50 år er basert på prediksjoner fra CMIP5 modeller (ESLR server:https://www.esrl.noaa.gov/psd/ipcc/ocn/ ) for scenario RCP8.5 som indikerer at overflatetemperaturer på sommeren (juli-sept) langs sørlige Svalbard kan oppnå 8-10 grader C.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 25 50 100

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

Utbredelseshistorikk på Svalbard

Arten er ikke registrert på Svalbard (Gulliksen et al. 1999).

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
Arten er stedegen i fra Middelhavet i sør til Nord-Norge (Vest Finnmark)

Nåværende utbredelse

  • Atlanterhavet nordvest
  • Atlanterhavet nordøst
  • Middelhavet
Arten er stedegen i fra Middelhavet i sør til Nord-Norge (Vest Finnmark)

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Ikke registrert på Svalbard.

Første observasjon på Svalbard

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
M1 Eufotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M2 Afotisk fast saltvannsbunn
0.0-1.9
0.0
M3 Fast fjærebelte-bunn
0.0-1.9
0.0
M6 Korallrev
0.0-1.9
0.0
M10 Marin grotte og overheng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrige blindpassasjerer Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden Som epifauna på drivende objekter transportert med nordgående havstrømmer.
med påvekst på skip Introduksjon Ukjent Ukjent Kun i fremtiden

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
  • Evolusjonære prosesser/økologiske interaksjoner
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Millar. R. H. 1966. Tunicata Ascidiacea Marine Invertebrates of Scandinavia 1: 1-123
  • Van Name, Willard G. 1945. The north and south american ascidians Bulletin of the American Museum of Natural History 84: 476
  • Brattegard, T. and Holthe, T. e. 1997. Distribution of marine, benthic macro-organisms in Norway. A tabulated catalogue. Preliminary edition. - Dir. Naturforv. Utredn. 1997: 1-21.
  • Gulliksen B, Palerud R, Brattegard T, Sneli JA. 1999. Distribution of marine benthic macro-organisms at Svalbard (including Bear Island) and Jan Mayen. Research report for DN 1999-4: 148 s
  • Moen FE & E Svensen 2014. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 6 utgave 768 pp
  • Lützen J.G. 1967. Sækdyr Danmarks Fauna 75: 1-267

Siden siteres som:

Gulliksen B, Jelmert A, Oug E, Sundet J og Falkenhaug T (2018, 5. juni). Ascidiella scabra, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 7. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/S/107