Echinops sphaerocephalus kuletistel

Kuletistel Echinops sphaerocephalus er en langlevd flerårig urt fra Europa og Vest-Asia. Arten har både klonal vekst og omfattende frøformering. Fruktene spres med dyr, kanskje også litt med vind. Arten er en nokså gammel hagestaude i Norge, kommet inn rundt midten av 1800-tallet eller kanskje mye tidligere (dyrket i Danmark siden slutten av 1600-tallet i følge Hartvig 2015). Den er nå erstattet av litt mer spektakulære slektninger (blå kuletistel, balkankuletistel). Arten inntar ofte grasmark av ulike typer, inkludert forlatte enger og urterik mark på grunnlende på kalk.

Kuletistel er en nokså gammel hagestaude i Norge, nå nesten helt erstattet i hagene av litt mer spektakulære slektninger (blå kuletistel, balkankuletistel). Arten var etablert ved første observasjon utenfor hager, på Bygdøy i Oslo i 1871. Den har hatt noen få forekomster på Bygdøy og flere av disse har holdt seg til i dag. Arten hadde de første 100 årene en svært langsom spredning i Oslo, Bærum, Asker og Frogn, kanskje egenspredning. Den er nå under langsom etablering i Øf Fredrikstad, He Løten, Bu Lier og kanskje Vf Larvik, med noen strøforekomster vestover til Rogaland og én forekomst rapportert fra No Bodø (2015, som frøspredt fra plantning).

Arten er inført som hageplante og spredt ut fra hager med frø og trolig også ved utkast. Den har stor egenspredning med vind- og dyrespredte frukter, men over nokså korte avstander.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat (med usikkerhet til lang) median levetid og begrenset ekspansjonshastighet, Arten er etablert med mange gamle og noen nyere forekomster, men med liten ekspansjon. Ekspansjonshastighet beregnet som økning i forekomstareal per år (beregnet for perioden etter 1980) gir noe høgere hastighet enn beregnet med skriptet, men innafor grenseverdiene for samme kategori.

Arten vurderes å ha en middels økologisk effekt. Den inntar forlatt grasmark, inkludert enger og grunnlendt kalkmark med flere sårbare og truete planter. Den danner tette, høgvokste bestander og fortrenger andre planter, også lokale bestander av sjeldne og truete planter. Planten er svært tornete og bidrar også til å hindre beiting som ellers kunne holde vegetasjonen lågvokst, en fordel for andre, konkurransesvake arter. De negative effektene er særlig markert på grunnlendt kalkmark på Sørøstlandet.

Kuletistel vurderes til høg økologisk risiko, i en kombinasjon av moderat invasjonspotensial og en middels økologisk effekt. Arten forviller og etablerer seg på ulike typer skrotemark, men også i flerårs-tangvoller og på grusmark nær havstrand, på grunnlendt mark på basisk grunn, og i kulturmarkseng som er ute av bruk. Den er rimelig ekspansiv og fortrenger stedegne arter der den danner større bestander, hovedsakelig på grunnlendt kalkmark i Oslofeltet. Spredningshastigheten er ikke truende, men arten inntar og kan flekkvis overta dominansen i sårbare vegetasjonstyper.