Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Echinochloa crus-galli hønsehirse

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4A,1

Med usikkerhet: PH (LO)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 (31) [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4A , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Hønsehirse Echinochloa crus-galli er et ettårig gras, trolig med opprinnelse i tropisk-subtropisk Asia. Det har meget stor frøproduksjon. Fruktene spres passivt, men utbredelses- og spredningsmønstrene tyder sterkt på lokal spredning med landbruksredskaper. Arten er kommet inn som blindpassasjer og er etablert i åker og fulldyrket eng, pluss på en lang rekke typer av skrotemark.

Arten brukes noe til fuglefôr i dag, men er ellers et internasjonalt (og fryktet og bekjempet) ugras. I Norge er den kommet inn med ballastjord fra 1878, ved møller fra 1907-1908, og som forurensning i såfrø (korn, gras, grønnsaker). I perioden fra første funn i 1878 (på ballastjord i Øf Fredrikstad) fram til 1970 var arten sjelden og så påfallende at den ble samlet også av folk som ikke var spesielt interessert i gras. Det synes å ha vært en sparsom, men jamn innførsel med såfrø og ved møller over store deler av landet, nord til Nord-Trøndelag, men med hovedtyngden rundt Oslofjorden (Østfold, søndre Akershus med Oslo, Vestfold). Fra 1988 har arten ekspandert sterkt som åkerugras rundt ytre Oslofjord (Østfold og Vestfold) og er blitt stabil og problematisk. Den bekjempes nå i åkrer. Vi antar helt stabil forekomst bare i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold, men i mange kommuner (med første stabilisering i parentes): Øf Halden (2003), Sarpsborg (2009), Hvaler (2006), Fredrikstad (1998), Råde (2008), Rygge (1992) og Moss (1988); Oslo (1949, rundt kornsiloen på Vippetangen); Bu Lier (2015); Vf Tønsberg (2000), Stokke (2000), Sandefjord (2000) og Larvik (1991). Arten synes å ha hatt to utgangspunkt i Østfold, i Moss og Fredrikstad, og ett i Vestfold, i Larvik. Det er mulig at arten bare har potensial for stabil og stor bestand i disse områdene, men vi har også inkludert Telemark, Vest-Agder og Rogaland hvor arten har nye forekomster og kan være under etablering.

Arten er kommet inn med ballastjord, ulike typer frø, gartnerivarer og transportmidler. Videre spredning skjer med frø og spesielt med frø som spres med transportmidler.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi antar at den anvendte metoden for beregning av ekspansjonshastighet underestimerer denne for denne arten. Arten fyller allerede store deler av sitt antatte utbredelsesområde (polygon), men med svære muligheter for ytterligere fortetning. Det er mulig at den sterke økningen i antall observasjoner etter 1996-1997 ikke bare skyldes økt interesse, men at arten reelt har endret biologi etter innvandring i Norge, f.eks. tilpasset seg endret daglengde i vekstsesongen. Arten har vært kjent i åkrer siden 1940-tallet, men har først begynt en rask ekspansjon og okkupasjon av åker og eng 50 år senere. Evolusjonære endringer kan lett skje i løpet av 50 generasjoner.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten i norsk natur, dvs. i naturtyper som ikke omfatter sterkt endret fastmark.

Konklusjon

Hønsehirse vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til lav risiko, som en følge av invasjonspotensialet alene. Arten er ekspansiv og begynner å bli et seriøst ugras i korn- og grønnsakåkrer, men går ikke inn i mindre påvirkete naturtyper. Den forventes heller ikke å gjøre det i framtida.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Kanskje rundt 1000 enkeltforekomster og millioner av individer hvert år. Estimert forekomstareal er på over 3800 km2, noe som tilsier NT etter B-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
NT

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
173
Nedre kvartil
159
Øvre kvartil
188

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Stabil forekomst vil trolig være begrenset til boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 644 3 6 10 1932 3864 6440
Utbredelsesområde (km2) 60900
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Dagens utbredelse og forekomstareal er bygd på forekomster i områder (kommuner) der arten er blitt stabil eller der den er tatt de siste årene og kan bli stabil. Vi anslår det potensielle utbredelsesområdet for stabile forekomster til Østlandsfylkene nord til Mjøsområdet og Sørlandet til Rogaland, og at vi kan få en tredobling i forekomstareal de nærmeste 50 årene.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 6000 12000 18000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten brukes noe til fuglefôr i dag, men er ellers et internasjonalt (og fryktet og bekjempet) ugras. I Norge er den kommet inn med ballastjord fra 1878, ved møller fra 1907-1908, og som forurensning i såfrø (korn, gras, grønnsaker). I perioden fra første funn i 1878 (på ballastjord i Øf Fredrikstad) fram til 1970 var arten sjelden og så påfallende at den ble samlet også av folk som ikke var spesielt interessert i gras. Det synes å ha vært en sparsom, men jamn innførsel med såfrø og ved møller over store deler av landet, nord til Nord-Trøndelag, men med hovedtyngden rundt Oslofjorden (Østfold, søndre Akershus med Oslo, Vestfold). Fra 1988 har arten ekspandert sterkt som åkerugras rundt ytre Oslofjord (Østfold og Vestfold) og er blitt stabil og problematisk. Den bekjempes nå i åkrer. Vi antar helt stabil forekomst bare i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold, men i mange kommuner (med første stabilisering i parentes): Øf Halden (2003), Sarpsborg (2009), Hvaler (2006), Fredrikstad (1998), Råde (2008), Rygge (1992) og Moss (1988); Oslo (1949, rundt kornsiloen på Vippetangen); Bu Lier (2015); Vf Tønsberg (2000), Stokke (2000), Sandefjord (2000) og Larvik (1991). Arten synes å ha hatt to utgangspunkt i Østfold, i Moss og Fredrikstad, og ett i Vestfold, i Larvik. Det er mulig at arten bare har potensial for stabil og stor bestand i disse områdene, men vi har også inkludert Telemark, Vest-Agder og Rogaland hvor arten har nye forekomster og kan være under etablering.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1861 1880 Øf Fredrikstad 1878; Ho Bergen 1880, Osterøy 1880 12
( 12   *  1)
Øs,Ho
1881 1900 Øf Fredrikstad 1884; Oslo 1882, 1884; VA Mandal 1882 16
( 16   *  1)
Øs,OsA,Va
1901 1920 Øf Moss 1901; Oslo 1908, 1914-1920; Te Skien 1907; Ho Bergen 1908 20
( 20   *  1)
Øs,OsA,Te,Ho
1921 1940 36
( 36   *  1)
OsA,Va,Ho,Sf,St,Nt
1941 1960 40
( 40   *  1)
Øs,OsA,Va,Ho,Sf,St
1961 1980 72
( 72   *  1)
Øs,OsA,Ve,Va,Ro,Sf,Nt
1981 2000 128
( 128   *  1)
Øs,OsA,Op,Bu,Ve,Va,Ro,St,Nt
2001 2016 540
( 540   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Ro,Mr
1878 2016 776
( 776   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Tropisk -
  • Asia
Trolig tropisk Asia.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Subtropisk - Uspesifisert
  • Europa
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Tropisk -
  • Asia
  • Afrika
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
  • Sør-Amerika
Regnet som ett av verdens alvorligste ugras i korn- og grønnsakdyrkning, utbredt i alle varmtempererte, subtropiske og tropiske områder og nå invasiv også i mer kaldtempererte områder.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Kommet inn med ballastjord, som forurensning i korn, grønnsakfrø, grasfrø og med alle typer gartnerivarer, og med transportmidler. Uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1878

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1878 Øf Fredrikstad: "Fredrikstad, ballast" 1949 Oslo: Vippetangen

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T37 Ny fastmark på sterkt modifiserte og syntetiske substrater, rask suksesjon
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T41 Oppdyrket mark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T44 Åker
0.0-1.9
0.0
T45 Oppdyrket varig eng
0.0-1.9
0.0

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
av frø Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
med kjøretøy (biler, tog) Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
med ballastvann/sand Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Kun historisk
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av fôr eller agn Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående Opplagt kommet flere ganger med importert hestefôr
med kjøretøy (biler, tog) Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
av habitatmateriale, jord o.l. Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 1

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Lokalt alvorlig ugras i korn- og grønnsakåkrer i Østfold og Vestfold, krever kjemisk bekjempelse.
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Echinochloa crus-galli, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/960