Echinochloa crus-galli hønsehirse

Hønsehirse Echinochloa crus-galli er et ettårig gras, trolig med opprinnelse i tropisk-subtropisk Asia. Det har meget stor frøproduksjon. Fruktene spres passivt, men utbredelses- og spredningsmønstrene tyder sterkt på lokal spredning med landbruksredskaper. Arten er kommet inn som blindpassasjer og er etablert i åker og fulldyrket eng, pluss på en lang rekke typer av skrotemark.

Arten brukes noe til fuglefôr i dag, men er ellers et internasjonalt (og fryktet og bekjempet) ugras. I Norge er den kommet inn med ballastjord fra 1878, ved møller fra 1907-1908, og som forurensning i såfrø (korn, gras, grønnsaker). I perioden fra første funn i 1878 (på ballastjord i Øf Fredrikstad) fram til 1970 var arten sjelden og så påfallende at den ble samlet også av folk som ikke var spesielt interessert i gras. Det synes å ha vært en sparsom, men jamn innførsel med såfrø og ved møller over store deler av landet, nord til Nord-Trøndelag, men med hovedtyngden rundt Oslofjorden (Østfold, søndre Akershus med Oslo, Vestfold). Fra 1988 har arten ekspandert sterkt som åkerugras rundt ytre Oslofjord (Østfold og Vestfold) og er blitt stabil og problematisk. Den bekjempes nå i åkrer. Vi antar helt stabil forekomst bare i fylkene Østfold, Akershus, Buskerud og Vestfold, men i mange kommuner (med første stabilisering i parentes): Øf Halden (2003), Sarpsborg (2009), Hvaler (2006), Fredrikstad (1998), Råde (2008), Rygge (1992) og Moss (1988); Oslo (1949, rundt kornsiloen på Vippetangen); Bu Lier (2015); Vf Tønsberg (2000), Stokke (2000), Sandefjord (2000) og Larvik (1991). Arten synes å ha hatt to utgangspunkt i Østfold, i Moss og Fredrikstad, og ett i Vestfold, i Larvik. Det er mulig at arten bare har potensial for stabil og stor bestand i disse områdene, men vi har også inkludert Telemark, Vest-Agder og Rogaland hvor arten har nye forekomster og kan være under etablering.

Arten er kommet inn med ballastjord, ulike typer frø, gartnerivarer og transportmidler. Videre spredning skjer med frø og spesielt med frø som spres med transportmidler.

Invasjonspotensialet er stort, med usikkerhet til moderat, som en kombinasjon av lang median levetid, men moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi antar at den anvendte metoden for beregning av ekspansjonshastighet underestimerer denne for denne arten. Arten fyller allerede store deler av sitt antatte utbredelsesområde (polygon), men med svære muligheter for ytterligere fortetning. Det er mulig at den sterke økningen i antall observasjoner etter 1996-1997 ikke bare skyldes økt interesse, men at arten reelt har endret biologi etter innvandring i Norge, f.eks. tilpasset seg endret daglengde i vekstsesongen. Arten har vært kjent i åkrer siden 1940-tallet, men har først begynt en rask ekspansjon og okkupasjon av åker og eng 50 år senere. Evolusjonære endringer kan lett skje i løpet av 50 generasjoner.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten i norsk natur, dvs. i naturtyper som ikke omfatter sterkt endret fastmark.

Hønsehirse vurderes til potensielt høg økologisk risiko, med usikkerhet ned til lav risiko, som en følge av invasjonspotensialet alene. Arten er ekspansiv og begynner å bli et seriøst ugras i korn- og grønnsakåkrer, men går ikke inn i mindre påvirkete naturtyper. Den forventes heller ikke å gjøre det i framtida.