Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Lav risiko LO
Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Med usikkerhet: LO (NK)
Geografisk variasjon i risiko.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
(11) | [21] | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Lodnekardeborre Dipsacus strigosus er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia men har spredt seg som fremmed i deler av Mellom- og Nord-Europa. Den har frøformering.
Lodnekardeborre er bare funnet fem steder i Norge, men er godt etablert på i hvert fall ett, kanskje to, av disse. Den ble først funnet i Madlalia og Lima i Ro Stavanger 1986. Videre utvikling for denne forekomsten er ikke opplyst. Neste funn ble gjort på Sem i Ak Asker 1996. Her er planten trolig utsådd som del av Stefan Muraks forsøk med trekkplanter for bier, kanskje fra 1960-tallet, og her har den holdt seg med bestand (sist kontrollert 2008). I 2001 ble arten funnet i unnarennet på Vikersundbakken i Bu Modum, og den ble gjenfunnet i samme nærområde i 2012. I 2016 ble den funnet på Hydrostranda i Te Bamble. Arten reproduserer og har bestand trolig to steder i Norge (Asker og Modum), kanskje tre (Stavanger), men den innføres trolig altfor sjelden, og spres for dårlig, til at den er noen stor fare for norsk natur.
Det er uklart hvordan arten har kommet inn, med unntak av forekomsten i Ak Asker: Sem som skyldes bevisst utsetting som trekkplante for bier. Ifølge Q-Bank er den "...not really appropriate as an ornamental and hardly cultivated as such", men den er trolig dyrket i et begrenset omfang likevel.
Artens invasjonspotensial er begrenset, med usikkerhet til lavt, som en kombinasjon av begrenset (til kort) median levetid og begrenset (til lav) ekspansjonshastighet. På grunn av to nye forekomster de senere 15 årene havner den på nest-laveste nivå, men med usikkerhet nedover på grunn av begrenset datamateriale.
Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten, og Q-Bank angir at den ikke er rapportert som invasiv noe sted selv om den tidvis er angitt å kunne danne store bestander (se Manual of the Alien Plants of Belgium).
Lodnekardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur, med usikkerhet ned til ingen risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til lavt) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 2 10 - 59 år ⇓
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 2 50 - 159 m/år ⇓
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | 1 | |||||||
Forekomstareal (km2) | 12 | 2 | 3 | 5 | 24 | 36 | 60 | |
Utbredelsesområde (km2) | 10000 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 48 | 72 | 120 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | ✘ | ||
OsA | Oslo og Akershus | ✘ | ✘ | |
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | ✘ | ✘ | |
Ve | Vestfold | ✘ | ||
Te | Telemark | ✘ | ✘ | |
Aa | Aust-Agder | ✘ | ||
Va | Vest-Agder | ✘ | ||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | |||
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Lodnekardeborre er bare funnet fem steder i Norge, men er godt etablert på i hvert fall ett, kanskje to, av disse. Den ble først funnet i Madlalia og Lima i Ro Stavanger 1986. Videre utvikling for denne forekomsten er ikke opplyst. Neste funn ble gjort på Sem i Ak Asker 1996. Her er planten trolig utsådd som del av Stefan Muraks forsøk med trekkplanter for bier, kanskje fra 1960-tallet, og her har den holdt seg med bestand (sist kontrollert 2008). I 2001 ble arten funnet i unnarennet på Vikersundbakken i Bu Modum, og den ble gjenfunnet i samme nærområde i 2012. I 2016 ble den funnet på Hydrostranda i Te Bamble. Arten reproduserer og har bestand trolig to steder i Norge (Asker og Modum), kanskje tre (Stavanger), men den innføres trolig altfor sjelden, og spres for dårlig, til at den er noen stor fare for norsk natur.
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1981 | 2000 | Ro Stavanger: Madlalia og Lima 1986; Ak Asker: Sem fra 1996 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Ro | |||
2001 | 2016 | Ak Asker: Sem; Bu Modum: Vikersundbakken 2001 og Heggen 2016; Te Bamble: Hydrostranda 2016 |
12
( 12 * 1) |
OsA,Bu,Te | |||
1986 | 2016 |
20
( 20 * 1) |
OsA,Bu,Te,Ro |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1986 | Ro Stavanger: Madlalia og Lima | 1996 | Ak Asker: Sem |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T40 | Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T43 | Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig/ukjent formål | Ukjent | Ukjent | Pågående | Det vites ikke hvordan arten har kommet inn (med unntak av forekomsten i Ak Asker: Sem); den er ingen åpenbar kandidat til dyrkning. |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
øvrig/ukjent rømming/forvilling | Introduksjon | Ukjent | Ukjent | Pågående | |
øvrig utsetting | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Kun historisk | Utsatt i Ak Asker: Sem i forbindelse med forsøk som trekkplante for bier på 1960-tallet (Murak). |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dipsacus strigosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 17. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/939