Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Dipsacus strigosus lodnekardeborre

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Lav risiko LO

Arten har begrensa invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 2AB,1

Med usikkerhet: LO (NK)

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
(11) [21] 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 2AB , med usikkerhet ned.

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Lodnekardeborre Dipsacus strigosus er en toårig, storvokst urt i kardeborrefamilien. Den kommer opprinnelig fra Sørøst-Europa og Vest-Asia men har spredt seg som fremmed i deler av Mellom- og Nord-Europa. Den har frøformering.

Lodnekardeborre er bare funnet fem steder i Norge, men er godt etablert på i hvert fall ett, kanskje to, av disse. Den ble først funnet i Madlalia og Lima i Ro Stavanger 1986. Videre utvikling for denne forekomsten er ikke opplyst. Neste funn ble gjort på Sem i Ak Asker 1996. Her er planten trolig utsådd som del av Stefan Muraks forsøk med trekkplanter for bier, kanskje fra 1960-tallet, og her har den holdt seg med bestand (sist kontrollert 2008). I 2001 ble arten funnet i unnarennet på Vikersundbakken i Bu Modum, og den ble gjenfunnet i samme nærområde i 2012. I 2016 ble den funnet på Hydrostranda i Te Bamble. Arten reproduserer og har bestand trolig to steder i Norge (Asker og Modum), kanskje tre (Stavanger), men den innføres trolig altfor sjelden, og spres for dårlig, til at den er noen stor fare for norsk natur.

Det er uklart hvordan arten har kommet inn, med unntak av forekomsten i Ak Asker: Sem som skyldes bevisst utsetting som trekkplante for bier. Ifølge Q-Bank er den "...not really appropriate as an ornamental and hardly cultivated as such", men den er trolig dyrket i et begrenset omfang likevel.

Artens invasjonspotensial er begrenset, med usikkerhet til lavt, som en kombinasjon av begrenset (til kort) median levetid og begrenset (til lav) ekspansjonshastighet. På grunn av to nye forekomster de senere 15 årene havner den på nest-laveste nivå, men med usikkerhet nedover på grunn av begrenset datamateriale.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten, og Q-Bank angir at den ikke er rapportert som invasiv noe sted selv om den tidvis er angitt å kunne danne store bestander (se Manual of the Alien Plants of Belgium).

Konklusjon

Lodnekardeborre vurderes til lav risiko i norsk natur, med usikkerhet ned til ingen risiko, på grunn av kombinasjonen mellom et begrenset (til lavt) invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 2   10 - 59 år       ⇓

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Arten er kun funnet med to forekomster med antatt reproduksjon i landet. Dette tilsvarer trolig en levetid på under 10 år ved hjelp av D2-kriteriet og CR, men i og med at begge forekomstene allerede har vært der i over 10 år, setter vi EN med usikkerhet nedover. Dette samsvarer også med et estimert forekomstareal på 36 km2 etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2 D1
Rødlistekategori
EN

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 2   50 - 159 m/år       ⇓

Estimeringsmåte c) Anslått økning i forekomstareal siste året
Anslått økning i forekomstareal siste år (km²)
1,6
Beskriv underliggende antakelser og data
To nye forekomster på 15 år gir 2/15*3(mørketall)*4=en årlig økning i forekomstareal på 1,6. Dette virker rimelig, men vi setter usikkerhet nedover på grunn av et svært lite datagrunnlag.
Ekspansjonshastighet i m/år
76.05

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Arten er trolig mulighet bare i de sørligste områdene av landet i boreonemoral sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 12 2 3 5 24 36 60
Utbredelsesområde (km2) 10000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 100

Potensiell utbredelse

Vi antar at litt mer enn halvparten av forekomstene er varige, og at arten kan komme til å få øke noe på også i framtida. Det er ikke godt å si hvor, men vi har valgt de sørligste fylkene på Øst- og Sørlandet. Arten synes å være under trygg etablering, og vi anslår en dobling av forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 48 72 120

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Lodnekardeborre er bare funnet fem steder i Norge, men er godt etablert på i hvert fall ett, kanskje to, av disse. Den ble først funnet i Madlalia og Lima i Ro Stavanger 1986. Videre utvikling for denne forekomsten er ikke opplyst. Neste funn ble gjort på Sem i Ak Asker 1996. Her er planten trolig utsådd som del av Stefan Muraks forsøk med trekkplanter for bier, kanskje fra 1960-tallet, og her har den holdt seg med bestand (sist kontrollert 2008). I 2001 ble arten funnet i unnarennet på Vikersundbakken i Bu Modum, og den ble gjenfunnet i samme nærområde i 2012. I 2016 ble den funnet på Hydrostranda i Te Bamble. Arten reproduserer og har bestand trolig to steder i Norge (Asker og Modum), kanskje tre (Stavanger), men den innføres trolig altfor sjelden, og spres for dårlig, til at den er noen stor fare for norsk natur.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 Ro Stavanger: Madlalia og Lima 1986; Ak Asker: Sem fra 1996 12
( 12   *  1)
OsA,Ro
2001 2016 Ak Asker: Sem; Bu Modum: Vikersundbakken 2001 og Heggen 2016; Te Bamble: Hydrostranda 2016 12
( 12   *  1)
OsA,Bu,Te
1986 2016 20
( 20   *  1)
OsA,Bu,Te,Ro

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Sørøst-Europa og Vest-Asia (Kaukasus).

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Spredt også til flere deler av Europa, hovedsakelig Nord- og Mellom-Europa.

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Utsatt i Ak Asker, ellers ukjent innførselsmåle og hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1986

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1986 Ro Stavanger: Madlalia og Lima 1996 Ak Asker: Sem

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent formål Ukjent Ukjent Pågående Det vites ikke hvordan arten har kommet inn (med unntak av forekomsten i Ak Asker: Sem); den er ingen åpenbar kandidat til dyrkning.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
øvrig/ukjent rømming/forvilling Introduksjon Ukjent Ukjent Pågående
øvrig utsetting Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Kun historisk Utsatt i Ak Asker: Sem i forbindelse med forsøk som trekkplante for bier på 1960-tallet (Murak).

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 2

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • 2014. Q-Bank Factsheet: Dipsacus strigosus

URI

  • Manual of the Alien Plants of Belgium: Dipsacus strigosus

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Dipsacus strigosus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 30. July) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/939