Diplotaxis tenuifolia steinsennep

Steinsennep Diplotaxis tenuifolia er en kortlevd flerårig rosettplante som opprinnelig kommer fra Middelhavsområdet, Øst- og Sørøst-Europa og Vest-Asia. Den har frøformering.

Steinsennep, liksom sin slektning mursennep D. muralis, har hatt en nokså komplisert innførsels- og spredningshistorie i Norge. De to artene startet ut likt, men utviklet seg ganske forskjellig. Steinsennep kom også inn som ballastplante, og alle funn fram til 1916 er knyttet til ballastplasser. Blytt (1876) beskriver steinsennep som den klart mest utbredte av de to, og den ble funnet i 18 kystbyer og på ca. 32 ulike steder i Øf Halden og Fredrikstad, Ak Oslo, Bu Drammen, Vf Tønsberg, Sandefjord og Larvik, Te Porsgrunn og Kragerø, AA Risør, Grimstad, Arendal, Tvedestrand og Lillesand, VA Kristiansand og Mandal, Ro Stavanger og MR Kristiansund. Etter ballastperioden forsvant arten i praksis fra norsk flora, dvs. at ingen delpopulasjoner knyttet til ballastplasser synes å ha overlevd til moderne tid. I hele perioden på 84 år mellom 1916 og 1999 er det bare en drøyt håndfull funn. Den synes å ha holdt seg på ballastplassen på Lyngør i Tvedestrand til 1938 og kanskje i Halden til 1940. Ett funn i bygatene i Vf Larvik i 1961 kan neppe knyttes til ballast, og spesielt ikke et funn i innlandsbyen Te Notodden i 1935. Fra 1999 har arten dukket opp igjen i Norge, relativt hyppig, men med en helt annen bakgrunn og manglende stabilitet. Den er i omfattende og økende bruk som salatplante (under det godt norske handelsnavnet "rucola"). Dermed dukker den opp nær hager, gartnerier, åkrer, og spesielt på plasser der matavfall dumpes. Arten har reprodusert på flere av de ca. 35 forekomstene etter 1999, men uten å danne mer langvarige bestander.

Arten kom i begynnelsen inn som ballastplante. Etter ballastperioden ser det ut til at disse forekomstene forsvant. En lang periode var det lite som skjedde, før nye forekomster begynte å dukke opp etter 1999, og da i sammenheng med bruken av arten som salatplante ("rucola"). Den ble da spredt fra åkrer hvor den er dyrket, gjennom hageavfall og dumping, men ser også ut til å opptre som ugress.

Invasjonspotensialet er begrenset, med begrenset median levetid og begrenset ekspansjonshastighet. Dette varierer med tidsepoke og også hvorvidt den kan anses som stabil i dag. Median levetid er nokså lav fordi dagens forekomster anses som ustabile. Ekspansjonshastigheten er beregnet ut fra ballastperioden (som blir en slags maksimums-ekspansjon) og drar dermed arten ett hakk opp på invasjonsaksen.

Det er ingen kjente negative økologiske effekter knyttet til arten.

Steinsennep vurderes til lav risiko i norsk natur på grunn av en kombinasjon mellom et begrenset invasjonspotensial og ingen kjente negative økologiske effekter. Ved forrige vurderingsrunde ble den vurdert til ingen kjent risiko; endringen skyldes ny beregningsmåte for invasjonspotenisal.