Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Crocus vernus vårkrokus

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Potensielt høy risiko PH

Arten har stort invasjonspotensiale, men ingen kjent økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,1

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 [41]
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 1

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Vårkrokus Crocus vernus er en flerårig knollplante fra fjellstrøk i Mellom- og Sør-Europa og er en av de mest populære tidlige vårplantene i norske hager. Den formerer seg med frø og med sideknoller. Frøene spres med maur, dvs. over korte distanser. Arten etablerer seg mest i åpen mark nær hager og i plener og parker, men er også funnet i lysåpen skog.

Vårkrokus er den vanligste hagekrokus i Norge, og også den som kom først i dyrkning. Den er funnet forvillet fra 1848, noe som tyder på at den kan ha vært i landet før 1800 (i analysen av ekspansjonshastighet kommer år 1760 ut som beste estimat (1706-1805 som nedre og øvre kvartil). Den har hatt en langsom forvillingsprosess, med nesten ingen økning i funnfrekvens før etter 1980. De siste 30 årene har funnfrekvensen økt radikalt, med 50-150 % pr. tiår og med en 14-dobling de siste 16 årene. Arten er nå kjent fra alle kystfylkene nord til Troms (og trolig oversett i de to innlandsfylkene der den ikke er registrert foreløpig). Arten dukker av og til opp i næringsrik skog og på engbakker, men hovedspredningen skjer rett utenfor hager og i parker.

Arten er innført som hageplante, trolig allerede på 1700-tallet, og sprer seg ut fra hager ved egenspredning (eller rettere: spredning med maur) og ved utkast.

Invasjonspotensialet er stort, med maksimum skår på både median levetid og ekspansjonshastighet. Arten har omtrent nådd sitt potensielle utbredelsesområde (polygon), men med stort rom for ytterligere fortetting i forekomstareal.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten. Planten visner ned i løpet av mai og fører knapt til noen merkbar fortrengning av andre planter.

Konklusjon

Vårkrokus vurderes til potensielt høg økologisk risiko, men bare på grunn av invasjonspotensialet. Arten blir stadig vanligere å finne utafor hager, men utgjør ingen trussel i norsk natur.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Med 115 kjente enkeltforekomster, titusener til hundretusener av individer, estimert forekomstareal på 4600 km2, og nokså rask økning, har arten trygg bestand i Norge i uoverskuelig framtid.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
675
Nedre kvartil
574
Øvre kvartil
816

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   = 0%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 0 1
Forekomstareal (km2) 460 5 10 15 2300 4600 6900
Utbredelsesområde (km2) 260000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 80

Potensiell utbredelse

Vi antar at potensielt utbredelsesområde omfatter alle fylker til og med Troms. Utviklingen i antall funn per 20-årsperiode (fra 7 mellom 1981 og 2000 til 100 mellom 2001 og 2016) er fiktiv og skyldes økt botanisk aktivitet og ettersøking tidlig på våren. Likevel synes arten å være i meget sterk økning, og vi har anslått en dobling i forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 4600 9200 14000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Vårkrokus er den vanligste hagekrokus i Norge, og også den som kom først i dyrkning. Den er funnet forvillet fra 1848, noe som tyder på at den kan ha vært i landet før 1800 (i analysen av ekspansjonshastighet kommer år 1760 ut som beste estimat (1706-1805 som nedre og øvre kvartil). Den har hatt en langsom forvillingsprosess, med nesten ingen økning i funnfrekvens før etter 1980. De siste 30 årene har funnfrekvensen økt radikalt, med 50-150 % pr. tiår og med en 14-dobling de siste 16 årene. Arten er nå kjent fra alle kystfylkene nord til Troms (og trolig oversett i de to innlandsfylkene der den ikke er registrert foreløpig). Arten dukker av og til opp i næringsrik skog og på engbakker, men hovedspredningen skjer rett utenfor hager og i parker.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1841 1860 Ho Bergen: Møllendal fra 1848 4
( 4   *  1)
Ho
1861 1880 Ho Bergen: Møllendal 4
( 4   *  1)
Ho
1881 1900 Ho Bergen 8
( 8   *  1)
Ho
1901 1920 VA Mandal; Ho Bergen 8
( 8   *  1)
Va,Ho
1921 1940 Ho Bergen; Tr Tromsø 8
( 8   *  1)
Ho,Tr
1941 1960 Ho Bergen og Sund 8
( 8   *  1)
Ho
1961 1980 16
( 16   *  1)
OsA,Va,Ho
1981 2000 28
( 28   *  1)
Sikkert til stede også i Hordaland OsA,Aa,Va,Tr
2001 2016 400
( 400   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Mr,St,Nt,No,Tr
1848 2016 460
( 460   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St,Nt,No,Tr

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa
Fjellstrøk i søndre Mellom-Europa og Sør-Europa.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk - Middelhavsklima
  • Europa

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hageplante, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1848

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1848 Ho Bergen: Møllendal

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4 Fastmarksskogsmark
0.0-1.9
0.0
T32 Semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T35 Sterkt endret fastmark med løsmassedekke
0.0-1.9
0.0
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0
T43 Sterkt endret, varig fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
privatpersoners egenimport Flere ganger pr. 10. år Ukjent Opphørt, men kan inntreffe igjen

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
øvrig rømning/forvilling Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Utkast fra hager.

Reproduksjon

  • Seksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 5

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Ingen kjent effekt
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal
  • Crocus vernus.xlsx (61222 kB)
  • Crocus vernus.csv (10686 kB)
    Analyse med mørketallsintervall 3-10 og knekkpunkt for observerbarhet. Knekkpunkt i 2000, med 25 ganger så stor sjanse for å bli observert etter dette tidspunktet som før. Vi har derfor kjørt en ny analyse med startår satt til 1990.
  • Crocus vernus_fom1990.csv (10686 kB)
    Analyse der alle funn før 1990 er satt til 1990 og med mørketallsintervall 3-10. Denne ekspansjoner er den reelle de siste 30 årene, og tallene herfra er brukt.

Referanser

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Crocus vernus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 27. November) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/875