Cotula coronopifolia fjæreknapp

Fjøreknapp Cotula coronopifolia er en ettårig art fra Sør-Afrika, spredt til og etablert i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Den er innført og etablert enkelte steder i Nord-Europa, bl.a. på spredte steder i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark (i tillegg til flere andre). Arten har stor frøproduksjon. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil bestand i noe brakkvass-pregete strandenger (både i Danmark, Sverige og Norge).

Fjøreknapp kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, etter som denne ettårige arten har gjort det sammenhengende på én lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal i minst 128 år fra 1875 til siste innsamling i 2003. Området er nå nedbygd og frisert, og arten kan være forsvunnet. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmed art i Norge. Men i 2011 ble et funn rapportert inn til Artsobservasjoner med foto og samme år dokumentert med et herbariebelegg fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være 100-200 planter. Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Innførsel med ballastjord har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det er mest sannsynlig at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Nøtterøy skyldes tilfeldig langdistansespredning med fugl fra lengre sør i Europa (kanskje fra Danmark eller De britiske øyer).

Arten er trolig kommet inn langdistansespredt med fugl (Nøtterøy, Lærdal) og med gartnerivarer (Larvik). Den har trolig ikke hatt noen viderespredning i Norge.

Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og i praksis ingen ekspansjon. To effektive innvandringer, dvs. de er med etablering av reproduserende bestander, de siste 140 år, men uten videre spredning.

Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten i Norge, og ingen er forventet.

Fjøreknapp vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er muligens fortsatt etablert i Norge på 1-2 steder, men vil neppe ekspandere og bli noe økologisk problem i norske naturtyper.