Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter
Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.
Ingen kjent risiko NK
Arten har lite invasjonspotensiale, og ingen kjent økologisk effekt.
Økologisk effekt | 14 | 24 | 34 | 44 |
13 | 23 | 33 | 43 | |
12 | 22 | 32 | 42 | |
[11] | 21 | 31 | 41 | |
Invasjonspotensial |
Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien
Invasjonspotensiale: 1
Økologisk effekt: 1
Kategori og kriterierArten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.
Fjøreknapp Cotula coronopifolia er en ettårig art fra Sør-Afrika, spredt til og etablert i Nord- og Sør-Amerika, Europa og Nord-Afrika. Den er innført og etablert enkelte steder i Nord-Europa, bl.a. på spredte steder i Sverige og i en meget stor populasjon på Thyborøn på Jylland i Danmark (i tillegg til flere andre). Arten har stor frøproduksjon. Fruktene kan spres med havstrømmer, tråkk og fugl. Arten er bare observert med stabil bestand i noe brakkvass-pregete strandenger (både i Danmark, Sverige og Norge).
Fjøreknapp kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, etter som denne ettårige arten har gjort det sammenhengende på én lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal i minst 128 år fra 1875 til siste innsamling i 2003. Området er nå nedbygd og frisert, og arten kan være forsvunnet. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmed art i Norge. Men i 2011 ble et funn rapportert inn til Artsobservasjoner med foto og samme år dokumentert med et herbariebelegg fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være 100-200 planter. Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Innførsel med ballastjord har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det er mest sannsynlig at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Nøtterøy skyldes tilfeldig langdistansespredning med fugl fra lengre sør i Europa (kanskje fra Danmark eller De britiske øyer).
Arten er trolig kommet inn langdistansespredt med fugl (Nøtterøy, Lærdal) og med gartnerivarer (Larvik). Den har trolig ikke hatt noen viderespredning i Norge.
Invasjonspotensialet er lite, med minste skår på median levetid og i praksis ingen ekspansjon. To effektive innvandringer, dvs. de er med etablering av reproduserende bestander, de siste 140 år, men uten videre spredning.
Ingen kjent negativ økologisk effekt er knyttet til arten i Norge, og ingen er forventet.
Fjøreknapp vurderes til ingen kjent økologisk risiko. Arten er muligens fortsatt etablert i Norge på 1-2 steder, men vil neppe ekspandere og bli noe økologisk problem i norske naturtyper.
Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet
Delkategori 1 < 10 år
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet
Delkategori 1 < 50 m/år
Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 = 0%
Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet
Delkategori 1 < 5%
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori 1 Ingen kjent effekt
Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.
Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.
Kjent | Mørketall (faktor) | Estimert totaltall (kjent * mørketall) | ||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |||
Bestandsstørrelse | ||||||||
Forekomstareal (km2) | 8 | 1 | 2 | 4 | 8 | 16 | 32 | |
Utbredelsesområde (km2) | 1 |
Lavt anslag | Beste anslag | Høyt anslag | |
---|---|---|---|
Potensielt forekomstareal (km²) | 0 | 16 | 32 |
Fylke | Kjent | Antatt | Potensiell | |
---|---|---|---|---|
Øs | Østfold | |||
OsA | Oslo og Akershus | |||
He | Hedmark | |||
Op | Oppland | |||
Bu | Buskerud | |||
Ve | Vestfold | ✘ | ✘ | |
Te | Telemark | |||
Aa | Aust-Agder | |||
Va | Vest-Agder | |||
Ro | Rogaland | |||
Ho | Hordaland | |||
Sf | Sogn og Fjordane | ✘ | ✘ | |
Mr | Møre og Romsdal | |||
St | Sør-Trøndelag | |||
Nt | Nord-Trøndelag | |||
No | Nordland | |||
Tr | Troms | |||
Fi | Finnmark | |||
Sv | Svalbard med sjøområder | |||
Jm | Jan Mayen |
Fjøreknapp kan opplagt reprodusere og danne populasjon i Norge, etter som denne ettårige arten har gjort det sammenhengende på én lokalitet på Lærdalsøra i SF Lærdal i minst 128 år fra 1875 til siste innsamling i 2003. Området er nå nedbygd og frisert, og arten kan være forsvunnet. Dessuten er den funnet en gang ved et gartneriutsalg i Vf Larvik: Bentserød i 2005. Pr. 2005 var arten å anse som en utdødd fremmed art i Norge. Men i 2011 ble et funn rapportert inn til Artsobservasjoner med foto og samme år dokumentert med et herbariebelegg fra Skjæret i Vf Nøtterøy, en havstrandlokalitet. Det ble angitt å være 100-200 planter. Det har vært spekulert omkring opprinnelsen til forekomsten i Lærdal. Innførsel med ballastjord har vært antydet, men Lærdalsøyri er ikke noen aktuell ballasthavn. Det er mest sannsynlig at forekomstene både på Lærdalsøyri og i Nøtterøy skyldes tilfeldig langdistansespredning med fugl fra lengre sør i Europa (kanskje fra Danmark eller De britiske øyer).
Fra | Til og med | Sted | Antall individ | Forekomstareal km² |
Utbredelsesområde km² |
Kommentar | Fylker |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1861 | 1880 | SF Lærdal: Lærdalsøyra fra 1875 |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1881 | 1900 | SF Lærdal |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1901 | 1920 | SF Lærdal |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1921 | 1940 | SF Lærdal |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1941 | 1960 | SF Lærdal |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1961 | 1980 | SF Lærdal |
4
( 4 * 1) |
Sf | |||
1981 | 2000 | Sikkert til stede i SF Lærdal | |||||
2001 | 2016 | Vf Larvik: Bentzerød 2005; Nøtterøy: Skjæret fra 2011; SF Lærdal: Lærdalsøyra 2003 (siste registrering) |
12
( 12 * 1) |
Ve,Sf |
Ikke-forplantningsdyktige individ | Forplantningsdyktige individ | Levedyktig avkom | Bestand | |||||
---|---|---|---|---|---|---|---|---|
År | Sted | År | Sted | År | Sted | År | Sted | |
Innendørs | ||||||||
Produksjonsareal (utendørs) | ||||||||
Norsk natur | 1875 | SF Lærdal: Lærdalsøra |
Navn | Kategori | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|
Kode | Navn | Dominans skog | Tidshorisont | Kolonisert areal (%) | Tydelig tilstandsendring | Tydelig påvirka areal (%) |
---|---|---|---|---|---|---|
T12 | Strandeng |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 | |
T35 | Sterkt endret fastmark med løsmassedekke |
|
0.0-1.9 |
|
0.0 |
Kategori | Introduksjon til eller spredning i norsk natur | Hyppighet | Abundans | Tidspunkt | Utdypende informasjon |
---|---|---|---|---|---|
egenspredning | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Trolig kommet inn med fugl i Vf Nøtterøy og SF Lærdal, fra naboland der den er en fremmed art. |
øvrig/ukjent forurensning | Introduksjon | Sjeldnere enn hvert 10. år | Ukjent | Pågående | Kommet inn med gartnerimateriale (jord, planter) i Vf Larvik. |
Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotula coronopifolia, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 23. December) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/857