Cotoneaster villosulus spissmispel

Spissmispel Cotoneaster villosulus fra sentrale Kina hører til den kompliserte serien Acutifolii hvor også blankmispel C. lucidus og breimispel C. laetevirens hører til. Bestemmelsen av disse artene på norsk materiale er nokså usikker. Spissmispel er en middels stor (2-5 m) langlevd busk eller et lite tre med stor frøsetting. Fruktene er saftige bærepler som blir ettertraktet av og spres med fugl. Arten forvilles og etablerer seg i kratt- og skogkanter og i kratt og skog på middels til meget baserik grunn. Arten er ganske hardfør - frostherdig ned til -21 grader.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Spissmispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).

Hvis vi tar utgangspunkt i eksisterende identifiseringer, så ble spissmispel først funnet forvillet i Ak Ås i 1948, men det neste funnet er så sent som på Jeløya i Øf Moss i 1989. Deretter er arten jamt blitt funnet, med tydelig økende frekvens, og med forekomster i de fleste kystfylker nord til Sør-Trøndelag. Arten kan være i sterk ekspansjon og kan ha potensial for spredning i alle låglands- og kystområder nord til Trøndelag.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager og videre i naturen med fugl som spiser bærelpene.

Invasjonspotensialet er moderat, med usikkerhet til stort, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til stor) ekspansjonshastighet. Arten er trolig oversett i norsk natur. Den er kjent fra 27 enkeltforekomster, men dette er trolig en grov undervurdering. Dette er imidlertid tatt høgde for i mørketallet.

Spissmispel vurderes foreløpig til å ha en liten økologisk effekt, men kan være undervurdert. Foreløpig er den dokumenterte mengden av spissmispel i norsk natur nokså beskjeden (så langt vi vet), og arten har ikke noen større effekt. Den er imidlertid hardfør, med rask ekspansjon, og med en viss preferanse for grunnlendt kalkmark. Den kan raskt begynne å fortrenge andre planter, danne et nytt busksjikt i skogtyper, og kanskje også påvirke fuglers næringsvalg (men sistnevnte har vi ikke tatt inn i vurderingen)

Spissmispel vurderes til låg (med usikkerhet til høg) økologisk risiko. Arten kommer foreløpig ut som noe mindre risikabel enn de andre storvokste Cotoneaster-artene, men dette er mest trolig en effekt av at den er lite kjent, og kanskje også nokså ny som forvillet de fleste steder. Vi vurderer at denne arten kan komme til å spille en mye større rolle de kommende 50 år. Den bør følges med. Arten ble ved forrige vurderingsrunde vurdert til potensielt høg risiko. Den gangen ble trolig levetiden overestimert samtidig som den økologiske effekten trolig ble undervurdert.