Cotoneaster multiflorus blomstermispel

Blomstermispel Cotoneaster multiflorus er en kontinentalt utbredt art fra Kasakhstan i Sentral-Asia. Den er en høgvokst, langlevd busk med rikelig blomstring ("multiflorus") og frøformering. Den rikelige produksjonen av saftige bærepler tiltrekker fugl som sprer planten. Arten har særlig etablert seg på den prioriterte naturtypen grunnlendt kalkmark, i kratt mellom slik mark og skog, og i kalkfuruskog. Det er ingen funn fra "sterkt endret fastmark", dvs. skrotemark i vid betydning.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blomstermispel hører til denne siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).

Blomstermispel ble først funnet i Norge i Vest-Agder (Søgne), der den ikke spredte seg, men arten har siden har etablert seg og spredt seg raskt rundt indre Oslofjord der 13 av landets 16 kjente forekomster (dvs. km2-ruter) befinner seg. Arten er funnet i Nesodden (2 forekomstruter), Bærum (3), Asker (1) og Oslo (7), og med enkeltfunn i He Hamar, Bu Drammen (flere funn, men innen samme forekomstrute) og VA Søgne.

Arten er innført som hagebusk, kanskje kommet inn rundt midten av 1900-tallet. Den sprer seg ut fra hager med fugl som også sprer den videre i naturen.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi vet ikke om det er tilfeldig at den særlig har etablert seg på kalken ved Oslo, eller om det skyldes hvor den dyrkes i hager. Ekspansjonshastigheten er ikke spesielt høg (100-150 m/år), men arten danner fort store bestander der den først har fått fotfeste. Vi vurderer denne arten til å være mer ekspansiv enn det våre opplysninger foreløpig tilsier.

Arten vurderes å ha middels økologisk effekt. Vi forventer at denne storvokste arten kommer til å føre til fortrengning av andre busker, etablering av nytt busksjikt i skogtyper som ikke har eller bare har et tynt naturlig sjikt. Arten er særlig knyttet til varme, baserike områder og har størst effekter på grunnlendt kalkmark, der den kan endre artssammensetningen.

Blomstermispel vurderes til høg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten har etablert seg og spredt seg meget raskt rundt indre Oslofjord, i noe åpne, artsrike naturtyper, spesielt på kalkrikt grunnlende, i kantkratt, og i kalklågurtskoger, både med furu og med edellauvtrær. Den fører foreløpig ikke til mye fortrengning av andre arter, men endrer struktur og næringsbalanse i de naturtypene der det blir mye av den. Arten er trolig bare i starten av sin ekspansjon i Norge; den har en generasjonslengde på kanskje 10-15 år og har bare vært i landet som naturalisert i 20 år.