Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cotoneaster multiflorus blomstermispel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Høy risiko HI

Arten har moderat invasjonspotensiale, og middels økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 3AB,3DF

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 44
13 23 [33] 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 3AB

Økologisk effekt: 3DF

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Blomstermispel Cotoneaster multiflorus er en kontinentalt utbredt art fra Kasakhstan i Sentral-Asia. Den er en høgvokst, langlevd busk med rikelig blomstring ("multiflorus") og frøformering. Den rikelige produksjonen av saftige bærepler tiltrekker fugl som sprer planten. Arten har særlig etablert seg på den prioriterte naturtypen grunnlendt kalkmark, i kratt mellom slik mark og skog, og i kalkfuruskog. Det er ingen funn fra "sterkt endret fastmark", dvs. skrotemark i vid betydning.
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Blomstermispel hører til denne siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).

Blomstermispel ble først funnet i Norge i Vest-Agder (Søgne), der den ikke spredte seg, men arten har siden har etablert seg og spredt seg raskt rundt indre Oslofjord der 13 av landets 16 kjente forekomster (dvs. km2-ruter) befinner seg. Arten er funnet i Nesodden (2 forekomstruter), Bærum (3), Asker (1) og Oslo (7), og med enkeltfunn i He Hamar, Bu Drammen (flere funn, men innen samme forekomstrute) og VA Søgne.

Arten er innført som hagebusk, kanskje kommet inn rundt midten av 1900-tallet. Den sprer seg ut fra hager med fugl som også sprer den videre i naturen.

Invasjonspotensialet er moderat, en kombinasjon av moderat lang median levetid og moderat (til begrenset) ekspansjonshastighet. Vi vet ikke om det er tilfeldig at den særlig har etablert seg på kalken ved Oslo, eller om det skyldes hvor den dyrkes i hager. Ekspansjonshastigheten er ikke spesielt høg (100-150 m/år), men arten danner fort store bestander der den først har fått fotfeste. Vi vurderer denne arten til å være mer ekspansiv enn det våre opplysninger foreløpig tilsier.

Arten vurderes å ha middels økologisk effekt. Vi forventer at denne storvokste arten kommer til å føre til fortrengning av andre busker, etablering av nytt busksjikt i skogtyper som ikke har eller bare har et tynt naturlig sjikt. Arten er særlig knyttet til varme, baserike områder og har størst effekter på grunnlendt kalkmark, der den kan endre artssammensetningen.

Konklusjon

Blomstermispel vurderes til høg økologisk risiko på grunn av moderat invasjonspotensial og middels økologisk effekt. Arten har etablert seg og spredt seg meget raskt rundt indre Oslofjord, i noe åpne, artsrike naturtyper, spesielt på kalkrikt grunnlende, i kantkratt, og i kalklågurtskoger, både med furu og med edellauvtrær. Den fører foreløpig ikke til mye fortrengning av andre arter, men endrer struktur og næringsbalanse i de naturtypene der det blir mye av den. Arten er trolig bare i starten av sin ekspansjon i Norge; den har en generasjonslengde på kanskje 10-15 år og har bare vært i landet som naturalisert i 20 år.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 3   60 - 649 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Forekomstareal på ca. 60 km2 (med mørketall ca. 300 km2), stort antall langlevde individer, og klar ekspansjon. Ut fra B2-kriteriet gir dette rødlistekategorien EN, men denne langlevde arten vil ha en forventet levetid i Norge på minst 60 år (VU). Vi angir rødlistekategori VU.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
VU

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 3   160 - 499 m/år       ⇓

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
191
Nedre kvartil
149
Øvre kvartil
245

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   >= 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt      


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei
T32-C-17 Ja Moderat Ja Konkurranse om plass Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
  • Artens økologiske effekter er begrensa til bestemte naturtyper
Arten synes bare å etablere seg effektivt i de mest sommervarme delene av boreonemoral sone, dvs. på søndre Østlandet. Artens økologiske effekter synes å være begrenset til grunnlendt kalkmark, med eller uten skog.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse
Forekomstareal (km2) 60 3 5 8 180 300 480
Utbredelsesområde (km2) 1840
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 0

Potensiell utbredelse

Arten synes å være i begynnelsen av sin ekspansjon i Norge, med klar preferanse for grunnlende på kalk i de mest sommervarme områdene på søndre Østlandet. Vi fører opp Østlandsfylkene som potensielt utbredelsesområde og anslår en tredobling av forekomstareal de kommende 50 år.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 540 900 1500

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Blomstermispel ble først funnet i Norge i Vest-Agder (Søgne), der den ikke spredte seg, men arten har siden har etablert seg og spredt seg raskt rundt indre Oslofjord der 13 av landets 16 kjente forekomster (dvs. km2-ruter) befinner seg. Arten er funnet i Nesodden (2 forekomstruter), Bærum (3), Asker (1) og Oslo (7), og med enkeltfunn i He Hamar, Bu Drammen (flere funn, men innen samme forekomstrute) og VA Søgne.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1981 2000 Oslo; Ak Bærum; VA Søgne 20
( 20   *  1)
OsA,Va
2001 2016 Oslo; Ak Nesodden, Bærum, Asker; He Hamar; Bu Drammen 52
( 52   *  1)
OsA,He,Bu
1984 2016 64
( 64   *  1)
OsA,He,Bu,Va

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia
Sentral-Asia: Kasakhstan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
Temperert - Tørt
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra (men sikkert ikke direkte fra Kasakhstan).

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1984

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1984 VA Søgne: Donestrand 1991 Oslo: Rambergøya, "fullt naturalisert"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU 2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-3 lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-4 kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Ca. årlig Ukjent Pågående

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Øker næringsmengden tilgjengelig for fruktspisende fugler
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fryer, J. & Hylmö, B. 2009. Cotoneasters: A comprehensive guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. - Timber Press, Portland, Oregon.

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster multiflorus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 25. November) fra http://www.artsdatabanken.no/Fab2018/N/849