Cotoneaster horizontalis krypmispel

Krypmispel-gruppa Cotoneaster horizontalis agg. omfatter flere mattedannende espalierbusker fra Kina og naboland. De vokser ut over bergflater og murer og på grunnlende, med best vekst og etablering på kalkrikt berg. Buskene er langlevde og har frøformering med produksjon av svære mengder av små, saftige, røde bærepler. Fruktene spises av fugl som flyr vekk og sprer frøene, trolig over betydelige distanser (kanskje kilometer i én enkelt spredningshendelse).
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmede arter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Krypmispel-komplekset hører til den siste typen (Fryer & Hylmö 2009), noe som innebærer at én enkelt forvillet busk kan gi opphav til en populasjon.
Krypmispel-gruppa, slik den ligger bestemt i herbariene, er trolig et kompleks av flere arter, hovedsakelig fra serien Horizontales med 11 kjente arter. Arten(e) er innført som hageplante(r). Vi har ikke hatt kapasitet eller kompetanse til å studere dette materialet kritisk, men variasjonen i det innsamlete materialet tilsier at det dreier seg om flere arter (kanskje 5-10) og trolig også av andre serier enn Horizontales.

Art(er) av dette og nærstående kompleks ble først notert forvillet i 1981 i AA Grimstad og har siden ekspandert svært raskt, med økning til 60 observerte populasjoner i 2010 (og kanskje 10 ganger så mange i realiteten). De er nå kjent i kyststrøk fra Osloområdet til Nord-Trøndelag. De er gjennomgående noe varmekrevende og litt frostfølsomme, med frosttoleranse ned til -15 til -18 grader. Alle de kjente artene av series Horizontales har aseksuell frødannelse.

Arten er Innført som hageplanter og sprer seg ut fra hager og videre i naturen med fugl.

Invasjonspotensialet er stort, med lang median levetid og høg ekspansjonshastighet (580-800 m/år). Arten(e) har en mengde spredningspunkter fordi plantene er meget populære, særlig i noe berglendte hager og på murer.

Artene vurderes til å ha middels økologisk effekt. Artene danner tette matter som fortrenger omtrent alle andre planter. Artene i krypmispel-gruppa har en viss preferanse for baserike berg, dvs. naturtyper som også rommer mange truete og sårbare hjemlige planter. Krypmisplene har allerede en fortrengningseffekt på kalkøyene i Oslofjorden og kommer raskt til å få det mange flere steder langs kysten.

Krypmispel vurderes til svært høg økologisk risiko fordi den har stort invasjonspotensial og middels økologiske effekter. Den er invasiv på grunnlende, på bergknauser og i sprekker i bergvegger, i kantkratt og i lysåpen skog, særlig på kalkgrunn. Den endrer sammensetningen av busksjiktet i krattvegetasjon, danner et nytt busksjikt på bergflater som ikke har et naturlig slikt. Arten er særlig ekspansiv på tørt, baserikt grunnlende i Sørøst-Norge, en utsatt naturtype med stort innslag av sjeldne og sårbare arter.

Risikovurderingen gjelder arten generelt, dvs. inkludert det som måtte foreligge av forvillede kultivarer (sorter). Datamaterialet som ligger til grunn for vurderingen, skiller ikke mellom ulike kultivarer, og kultivarer kan derfor ikke vurderes separat med utgangspunkt i de data vi har tilgjengelig. Miljødirektoratet har bedt om en økologisk risikovurdering av kultivaren ‘Spred’. Navnet er ikke akseptert av Royal Horticultural Society (se http://apps.rhs.org.uk/horticulturaldatabase/HortGenera.asp), men er oppført i Norsk offisiell sortsliste fra 1988 (se Vike 2006), men ikke i 2005-utgaven, og er et resultat fra utprøving ved UMB av ulike kloner for å finne fram til hardføre og frodige typer. Vi finner lite relevant informasjon om denne kultivaren, men klonen som ble til kultivaren ’Spred’ utmerket seg med hensyn på herdighet, vekstkraft og frodighet. Det er derfor ikke noe som skulle tilsi at denne utgjør en lavere risiko enn arten(e) generelt. Vi kjenner ikke til andre kultivarer av Cotoneaster horizontalis som har dokumenterte egenskaper som vil kunne påvirke invasjonspotensialet og/eller økologisk effekt slik at man kunne forvente en annen risiko enn den som gis i den generelle vurderingen av arten.