Behandlet i 2018 av ekspertkomite for Karplanter

Cotoneaster bullatus bulkemispel

Fremmed art innenfor avgrensninga som er observert og etablert i Norge. Vurdert for Fastlands-Norge med havområder.

Svært høy risiko SE

Arten har stort invasjonspotensiale, og høy økologisk effekt.

Utslagsgivende kriterier: 4AB,4I

Geografisk variasjon i risiko.

  • SE Svært høy risiko
  • HI Høy risiko
  • PH Potensielt høy risiko
  • LO Lav risiko
  • NK Ingen kjent risiko
  • NR Ikke risikovurdert
Økologisk effekt 14 24 34 [44]
13 23 33 43
12 22 32 42
11 21 31 41
Invasjonspotensial
Forklaring på risikomatrisen

Kriterier som har vært utslagsgivende for risikokategorien

Invasjonspotensiale: 4AB

Økologisk effekt: 4I

Kategori og kriterier

Oppsummering

Arten hører til artsgruppen Karplanter og er terrestrisk.

Bulkemispel Cotoneaster bullatus stammer fra Kina. Den er en opptil 5 m høg, langlevd busk med stor produksjon av saftige bærepler. Fruktene spises og frøene spres med fugl. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper (tørre til friske, nokså næringsfattige til næringsrike og kalkrike).
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Bulkemispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).
Bulkemispel har vært og er delvis fortsatt en meget populær hagebusk. Den er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning (FOR 2000-12-01 nr 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere) fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann Erwinia amylovora (en bakterie) på ville og dyrkete frukttrær.

Arten ble første gang registrert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 1938, på en plass der det fortsatt står en bestand. Det neste funnet ble først gjort 41 år senere, i Kalkheia i VA Kristiansand i 1979. Fra 1980 har arten enten ekspandert ekstremt raskt, eller den var omfattende oversett i naturen før 1980 (vi tror mest på den siste forklaringen). På litt under 40 år har den fått mer enn 300 dokumenterte forekomster og trolig 5-10 ganger så mange i virkeligheten. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag og også funnet ett sted i hvert av innlandsfylkene Hedmark (Ringsaker) og Oppland (Gran). Arten er en av de mest hardføre i slekta, med frostgrense oppgitt til -21 grader. Arten har et stort potensial for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager er i ferd med å stoppe i store deler av landet.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager og parker og videre i naturen ved at fugler spiser de røde bæreplene og skiter ut frøene. Spredningsavstanden kan bli på godt over én kilometer for hver spredningshending.

Invasjonspotensialet er stort på grunn av lang median levetid og spesielt høg ekspansjonshastighet. Arten har en stor og økende populasjon i naturen. Det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) er kanskje omtrent nådd, men det er meget stort rom for fortetning (økning i forekomstareal).

Bulkemispel har flere negative økologiske effekter, én av dem stor. Den mest avgjørende effekten er at den er vektor for en en alvorlig sykdom på frukttrær, pærebrann Erwinia amylovora (se Sletten og Sundheim 2007 - Artsdatabankens faktaark), som kan overføres til hjemlige arter i rosefamilien (spesielt villeple). Denne bakteriesykdommen ble ikke risikovurdert i 2012 og blir det heller ikke i inneværende runde (bakterier vurderes ikke), men ble i 2007 vurdert til høy risiko (som den gangen var øverste kategori). Vi har satt den økologiske effekten til høyeste kategori for de to vektorartene som har omsetningsforbud på grunn av denne parasitten selv om sykdommen også kan gå på andre vedplanter i rosefamilien.
Arten fører også til strukturendring ved at arten danner et nytt busksjikt i skogtyper som ofte har lite eller ingen busker. Den er mer storvokst enn de fleste hjemlige norske busker. Den er invasiv i en prioritert naturtype: grunnlendt mark på kalkgrunn i boreonemoral sone. Fruktene henger også på lenge utover vinteren og utgjør en matreserve for fugl på ei årstid med lite mat.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Konklusjon

Bulkemispel vurderes til en svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt et, kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann).

Sjøl om det nå er forbud mot omsetning av bulkemispel, og arten blir mindre brukt i hager og parker, er det nå så mye av den etablert i naturen at dens videre ekspansjon er praktisk talt uavhengig av om den dyrkes eller ikke.

Vurdering etter alle kriterier

Forklaring på kriteriene

Invasjonspotensial

A-kriteriet: Populasjonens mediane levetid

Estimert levetid for arten i Norge, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 650 år      

Estimeringsmåte c) Rødlistekriterier
Beskrivelse av data
Mer enn 300 dokumenterte enkeltforekomster og titusener av individer, eller mer. Estimert forekomstareal 5000 km2, dvs. LC etter B2-kriteriet.
Gjeldende rødlistekriterium
B2
Rødlistekategori
LC

B-kriteriet: Ekspansjonshastighet

Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet, med usikkerhet

Delkategori 4   >= 500 m/år      

Estimeringsmåte a) Datasett med tid- og stedfesta observasjoner
Gjennomsnittlig ekspansjonshastighet (m/år)
1095
Nedre kvartil
846
Øvre kvartil
1417

C-kriteriet: Kolonisert areal av naturtype

Andel av forekomstarealet til minst én naturtype som vil være kolonisert etter 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

Økologisk effekt

D- og E-kriteriet: Effekter på stedegne arter

D-kriteriet: Truete arter eller nøkkelarter

Kan arten påvirke truede arter eller nøkkelarter innen 50 år, med usikkerhet.

Delkategori 3   Middels effekt       ⇓


E-kriteriet: Øvrige stedegne arter

Kan arten påvirke øvrige stedegne arter innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 2   Liten effekt      

Artene i naturtypen   Blir trua arter eller nøkkel­arter i natur­typen på­virket Effekt Lokal skala Type inter­aksjon Dis­tanse­effekt Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
T4-C-4 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-8 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T32-C-15 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T32-C-17 Ja Svak Nei Andre Nei Nei
T4-C-4 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei
T4-C-8 Nei Moderat Nei Andre Nei Nei

F-kriteriet: Effekter på truete/sjeldne naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 3   ≥ 2%      

G-kriteriet: Effekter på øvrige naturtyper

Andel av naturtypeareal som gjennomgår tilstandsendring innen 50 år, med usikkerhet

Delkategori 1   < 5%      

H-kriteriet: Overføring av genetisk materiale

Delkategori 1   Ingen kjent effekt      

I-kriteriet: Overføring av parasitter eller patogener

Delkategori 4   Stor effekt      

Stedegen art Nøkkel­art Para­sittens viten­skapelige navn Para­sittens øko­logiske effekt Lokal skala Er para­sitten ny for denne verts­arten Er para­sitten fremmed i Norge Er smitte Doku­mentert Gjelder doku­ment­asjonen norske for­hold
Malus sylvestris Nei Erwinia amylovora 4 Nei Nei Ja Antatt Ja
Malus ×domestica Nei Erwinia amylovora 4 Nei Nei Ja Antatt Ja
Pyrus ×communis Nei Erwinia amylovora 4 Nei Nei Ja Antatt Ja

Klimaeffekter

Delkategori for invasjonspotensial påvirkes ikke av klimaendringer.

Delkategori for økologisk effekt påvirkes ikke av klimaendringer.

Geografisk variasjon i risiko

  • Artens evne til reproduksjon/spredning er begrensa til visse klimasoner eller -seksjoner
Ekspansjon synes å være begrenset til boreonemoral og sørboreal sone.

Bakgrunnsinformasjon

Utbredelse i Norge

Nåværende utbredelse

Kjent Mørketall (faktor) Estimert totaltall (kjent * mørketall)
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Bestandsstørrelse 1
Forekomstareal (km2) 1000 3 5 10 3000 5000 10000
Utbredelsesområde (km2) 172000
Andel av artens nåværende forekomst i sterkt endra natur: 20

Potensiell utbredelse

Arten er fortsatt i nesten eksplosiv økning, til tross for forbud mot omsetning (smittebærer). Arten er fullt etablert i norsk natur i alle fylker nord til Møre og Romsdal og kan ikke stoppes. Vi anslår en tredobling i forekomstareal de kommende 50 år og med potensielt utbredelsesområde minst nord til Nord-Trøndelag.
Lavt anslag Beste anslag Høyt anslag
Potensielt forekomstareal (km²) 9000 15000 30000

Kjent og antatt utbredelse i dag, og om 50 år

for Norge
for Norge
for Norge
  Fylke Kjent Antatt Potensiell
Øs Østfold
OsA Oslo og Akershus
He Hedmark
Op Oppland
Bu Buskerud
Ve Vestfold
Te Telemark
Aa Aust-Agder
Va Vest-Agder
Ro Rogaland
Ho Hordaland
Sf Sogn og Fjordane
Mr Møre og Romsdal
St Sør-Trøndelag
Nt Nord-Trøndelag
No Nordland
Tr Troms
Fi Finnmark
Sv Svalbard med sjøområder
Jm Jan Mayen

Utbredelseshistorikk i Norge

Arten ble første gang registrert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 1938, på en plass der det fortsatt står en bestand. Det neste funnet ble først gjort 41 år senere, i Kalkheia i VA Kristiansand i 1979. Fra 1980 har arten enten ekspandert ekstremt raskt, eller den var omfattende oversett i naturen før 1980 (vi tror mest på den siste forklaringen). På litt under 40 år har den fått mer enn 300 dokumenterte forekomster og trolig 5-10 ganger så mange i virkeligheten. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag og også funnet ett sted i hvert av innlandsfylkene Hedmark (Ringsaker) og Oppland (Gran). Arten er en av de mest hardføre i slekta, med frostgrense oppgitt til -21 grader. Arten har et stort potensial for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager er i ferd med å stoppe i store deler av landet.

for Norge
Fra Til og med Sted Antall individ Forekomstareal
km²
Utbredelsesområde
km²
Kommentar Fylker
1921 1940 Oslo: Bygdøy fra 1938 4
( 4   *  1)
OsA
1941 1960 Trolig til stede på Bygdøy i Oslo
1961 1980 12
( 12   *  1)
Trolig til stede også i Oslo Bu,Va,Sf
1981 2000 308
( 308   *  1)
Øs,OsA,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
2001 2016 936
( 936   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St
1938 2016 1204
( 1204   *  1)
Øs,OsA,He,Op,Bu,Ve,Te,Aa,Va,Ro,Ho,Sf,Mr,St

Utbredelseshistorikk i utlandet

Global utbredelse

Naturlig utbredelse

Temperert - Nemoral
  • Asia
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia
Vest-Kina: Sichuan.

Nåværende utbredelse

Temperert - Boreal
  • Europa
Temperert - Nemoral
  • Europa
  • Asia
  • Oseania
  • Nord- og Mellom-Amerika
Subtropisk/Tropisk - Høydeklima
  • Asia

Kom til vurderingsområdet fra

  • Ukjent

Nærmere spesifisering

Innført hagebusk, uvisst hvorfra.

Første observasjon i Norge

Første observasjon - 1938

  Ikke-forplantningsdyktige individ Forplantningsdyktige individ Levedyktig avkom Bestand
  År Sted År Sted År Sted År Sted
Innendørs
Produksjonsareal (utendørs)
Norsk natur 1938 Oslo: Bygdøy: "Omegnen av Grev Wedels monument"

Naturtyper

Rødlistede naturtyper

Navn Kategori Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)  
Åpen grunnlendt kalkmark i boreonemoral sone VU fremtidig 5.0-9.9
  • Artsgruppe-sammensetning
2.0-4.9

Øvrige naturtyper

Kode Navn Dominans skog Tidshorisont Kolonisert areal (%) Tydelig tilstandsendring Tydelig påvirka areal (%)
T4-C-2 svak lågurtskog
0.0-1.9
0.0
T4-C-3 lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-4 kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-7 bærlyng-lågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T4-C-8 bærlyng-kalklågurtskog
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-3 intermediær eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-5 svakt kalkrik eng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-7 sterkt kalkrik eng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-13 intermediær tørreng med mindre hevdpreg
0.0-1.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-15 svakt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T32-C-17 sterkt kalkrik tørreng med mindre hevdpreg
2.0-4.9
  • Artsgruppe-sammensetning
0.1-1.9
T40 Sterkt endret fastmark med preg av semi-naturlig eng
0.0-1.9
0.0
T42 Sterkt endret, hyppig bearbeidet fastmark med intensivt hevdpreg
0.0-1.9
0.0

Import til Innendørs-Norge eller produksjonsareal

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
til gartneri, planteskoler, hagesentre, blomsterbuttikker o.l. Tallrike ganger pr. år Ukjent Kun historisk Art omfattet av omsetningsforbud.

Spredningsveier til/i norsk natur

Kategori Introduksjon til eller spredning i norsk natur Hyppighet Abundans Tidspunkt Utdypende informasjon
fra hager/hagebruk Introduksjon Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående
fra grøntanlegg Introduksjon Flere ganger pr. 10. år Ukjent Pågående
fra botaniske/zoologiske hager / akvarier (ikke privat) Introduksjon Sjeldnere enn hvert 10. år Ukjent Pågående
egenspredning Spredning Tallrike ganger pr. år Ukjent Pågående Egenspredning med fugl.

Reproduksjon

  • Aseksuell reproduksjon
  • Generasjonstid (år): 15

Øvrige effekter

Helseeffekter
Ingen kjent effekt
Økonomiske effekter
Ingen kjent effekt
Grunnleggende livsprosesser
Forsynende tjenester
Regulerende tjenest
Opplevelses - og kunnskapstjenester
Positive økologiske effekter
Øker næringsmengden tilgjengelig for fruktspisende fugler
Effekter på opphavsbestanden
Ingen kjent effekt

Datasett

Grunnlag for estimering av forventa levealder, ekspansjonshastighet og/eller forekomstareal

Referanser

  • Fryer, J. & B. Hylmö 2009. Cotoneasters: a Comprehensive Guide to shrubs for flowers, fruit, and foliage. Timber Press, Portland, OR. 344 pp
  • Vila, M. & D'Antonio, C.M. 1998. Fruit choice and seed dispersal of invasive vs. noninvasive Carpobrotus (Aizoaceae) in coastal California Ecology 79(3): 1053-1060
  • Drummond, B.A. 2005. The Selection of Native and Invasive Plants by Frugivorous Birds in Maine Northeastern Naturalist 12(1): 33-44
  • Spotswood, E.N., Meyer, J.-Y., & Bartolome, J.W. 2012. Preference for an invasive fruit trumps fruit abundance in selection by an introduced bird in the Society Islands, French Polynesia Biol. Invasions 15(10): 2147-2156
  • Aslan, C. og Rejmánek, M. 2012. Native fruit traits may mediate dispersal competition between native and non-native plants NeoBiota 12: 1-24
  • Mokotjomela, T.M., Musli, C.F., og Esler, K.J. 2013. Do frugivorous birds concentrate their foraging activities on those alien plants with the most abundant and nutritious fruits in the South African Mediterranean-climate region? Plant Ecology 214: 49-59
  • Sletten, A. og Sundheim, L. 2007. Faktaark: Pærebrann Erwinia amylovora 3 pp

Siden siteres som:

Elven R, Hegre H, Solstad H, Pedersen O, Pedersen PA, Åsen PA og Vandvik V (2018, 5. juni). Cotoneaster bullatus, vurdering av økologisk risiko. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Hentet (2024, 29. March) fra http://www.artsdatabanken.no/fab2018/N/840