Cotoneaster bullatus bulkemispel

Bulkemispel Cotoneaster bullatus stammer fra Kina. Den er en opptil 5 m høg, langlevd busk med stor produksjon av saftige bærepler. Fruktene spises og frøene spres med fugl. Bulkemispel etablerer seg i en lang rekke kratt- og skogtyper (tørre til friske, nokså næringsfattige til næringsrike og kalkrike).
Noen Cotoneaster-arter er diploide med seksuell frøformering. Disse er oftest krysspollinerte og krever minst to individer på et sted før reproduksjon kan begynne, noe som ikke er så vanlig hos fuglespredte fremmedarter. De fleste Cotoneaster-arter er imidlertid tetraploide med aseksuell frøformering, og her kan ett enkelt individ raskt gi opphav til en hel bestand. Bulkemispel hører til den siste gruppen (Fryer & Hylmö 2009).
Bulkemispel har vært og er delvis fortsatt en meget populær hagebusk. Den er nå forbudt å plante og omsette til videre dyrkning (FOR 2000-12-01 nr 1333: Forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere) fordi den er vektor for sjukdommen pærebrann Erwinia amylovora (en bakterie) på ville og dyrkete frukttrær.

Arten ble første gang registrert som forvillet på Bygdøy i Oslo i 1938, på en plass der det fortsatt står en bestand. Det neste funnet ble først gjort 41 år senere, i Kalkheia i VA Kristiansand i 1979. Fra 1980 har arten enten ekspandert ekstremt raskt, eller den var omfattende oversett i naturen før 1980 (vi tror mest på den siste forklaringen). På litt under 40 år har den fått mer enn 300 dokumenterte forekomster og trolig 5-10 ganger så mange i virkeligheten. Arten er nå solid etablert i alle kystfylker nord til og med Sør-Trøndelag og også funnet ett sted i hvert av innlandsfylkene Hedmark (Ringsaker) og Oppland (Gran). Arten er en av de mest hardføre i slekta, med frostgrense oppgitt til -21 grader. Arten har et stort potensial for videre lokalspredning og fortetning, sjøl om dyrkningen i hager er i ferd med å stoppe i store deler av landet.

Arten er innført som hagebusk og sprer seg ut fra hager og parker og videre i naturen ved at fugler spiser de røde bæreplene og skiter ut frøene. Spredningsavstanden kan bli på godt over én kilometer for hver spredningshending.

Invasjonspotensialet er stort på grunn av lang median levetid og spesielt høg ekspansjonshastighet. Arten har en stor og økende populasjon i naturen. Det potensielle utbredelsesområdet (polygonet) er kanskje omtrent nådd, men det er meget stort rom for fortetning (økning i forekomstareal).

Bulkemispel har flere negative økologiske effekter, én av dem stor. Den mest avgjørende effekten er at den er vektor for en en alvorlig sykdom på frukttrær, pærebrann Erwinia amylovora (se Sletten og Sundheim 2007 - Artsdatabankens faktaark), som kan overføres til hjemlige arter i rosefamilien (spesielt villeple). Denne bakteriesykdommen ble ikke risikovurdert i 2012 og blir det heller ikke i inneværende runde (bakterier vurderes ikke), men ble i 2007 vurdert til høy risiko (som den gangen var øverste kategori). Vi har satt den økologiske effekten til høyeste kategori for de to vektorartene som har omsetningsforbud på grunn av denne parasitten selv om sykdommen også kan gå på andre vedplanter i rosefamilien.
Arten fører også til strukturendring ved at arten danner et nytt busksjikt i skogtyper som ofte har lite eller ingen busker. Den er mer storvokst enn de fleste hjemlige norske busker. Den er invasiv i en prioritert naturtype: grunnlendt mark på kalkgrunn i boreonemoral sone. Fruktene henger også på lenge utover vinteren og utgjør en matreserve for fugl på ei årstid med lite mat.

Fremmede arter med rik produksjon av saftige frukter kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor. Flere studier internasjonalt har undersøkt dette (e.g., Vilá & D'Antonio 1998; Drummond 2005; Spotswood et al. 2013), men de gir ingen entydig konklusjon (se f.eks. Aslan & Rejmánek 2012). Fuglene foretrekker neppe fremmede arter per se; de går heller etter fruktmengde, -synlighet og næringsinnhold (se Mokotjomela et al. 2013), hvorav fruktmengde og -synlighet er egenskaper som ofte har gjort de fremmede buskene og trærne populære i utgangspunktet. Vi har valgt å angi usikkerhet mot en lavere delkategori fordi vi har for lite dokumentasjon på i hvilken grad slike interaksjoner finner sted.

Bulkemispel vurderes til en svært høg økologisk risiko, som en kombinasjon av stort invasjonspotensial og en stor økologisk effekt. Den fortrenger andre busker, etablerer et busksjikt i naturtyper som ikke naturlig har et slikt et, kan konkurrere med hjemlige busker og trær om fugler som spredningsvektor, og den er vektor for en alvorlig plantesykdom (pærebrann).

Sjøl om det nå er forbud mot omsetning av bulkemispel, og arten blir mindre brukt i hager og parker, er det nå så mye av den etablert i naturen at dens videre ekspansjon er praktisk talt uavhengig av om den dyrkes eller ikke.